En dag med mange inntrykk:
Pkt 1. Vi har fått ny ledelse!
Etter en sikkert slitsom høst for våre lederkanditater - hønnor til Terje V for at han takket dem for deres verdige takling av presset!- - var det endelig tid for avklaring. Mine forventinger ble innfridd. Landsmøtet tok ansvar for at lederkandidatene ble båret fram på en bølge av pene ord og forventinger - helt fortjent. Valgresultatet kunne ikke bli jevnere. Vi har valgt en ledelse med et sterk og klart mandat. Her er det bare vinnere!
Jeg nøler ikke med å kalle Mimi vår Obama. Signaleffekten er stor ved at Utdanningsforbundet har valgt en førskolelærer som leder. Det betyr helt sikker mye for den medlemsgruppen - og det betyr mye for oss andre! Yes, we can!
2. Vi har fått ny organisasjonsstruktur.
Formell struktur er selvsagt viktig, og vi håper alle den som er valgt i dag vil bringe oss framover. Men like viktig er organisasjonens kultur. Den må det også jobbes med framover!
3. Vi har møtt Kristin for første gang.
Jeg er ikke det minste i tvil om at dette vil bli framstilt som et jubelmøte i media. Og det er helt greit! Både statsråden og landmøtet har rygg til å bære det, jf tidligere blogginnlegg.
4. Hilsen fra Fred van Leeuwen, generalsekretær i Education International
Jeg må si at hans hilsen satte landsmøtet vårt i perspektiv. Om enn så viktig og riktig profesjonsdebatten vår er, våre kolleger og fagforeningsvenner i resten av verden sliter med mer grunnleggende problestillinger. Ord som crisis og solidarity gikk igjen. To ord som jeg tror ikke er nevnt i våre landsmøtedokumenter. Kanskje litt tankevekkende?!
Hans utsagn: We are not the problem, we are the solution! skal jeg huske.
tirsdag 3. november 2009
mandag 2. november 2009
Bakrus!
For en rå og tøff start gruppa Katzenjammer ga oss ved åpninga i dag! Lenke til Katzenjammers hjemmeside
Det skal godt gjøres å holde det trykket oppe de neste fire dagene, men vitamininnsprøyting av denne typen er alltid takknemlig. Godt å ha med seg på landsmøtets første dag når klokka strekker seg mot ni og magen er klar for noe annet enn Grethe Roedes nei-mat. Landesmøtet er ingen pusteøvelse!
Fra før klinger ikke katzenjammer positivt i mine ører. Nå tenker jeg altså ikke på bandet, men på hva ordet uttrykker. Så vidt jeg vet, er dette et ord som innenfor den tyske språkkretsen betyr bakrus. Og da er det kanskje slik da at åpningen med Katzenjammer faktisk gir landsmøtet bakrus - i positiv forstand!
Det var ingen enkel oppgave for Helga å overta etter det kunstneriske fyrverkeriet. Men hun vekket stor entusiasme hos meg - og etter applausen og korridorpraten å dømme- også hos veldig mange andre.
Fritt etter hukommelsen siterer jeg fra lederens problemstillinger knyttet til profesjonsperspektivet.
Profesjonen utfordres av at:
1. utdanning har et smalere perspektiv som instrument for økonomisk vekst
2. tiltakende kontrollsystemer
3. kontroll og styring skaper press på yrkesutøvelsen
4. tilgang til kunnskapskildene er tilgjengelige for de aller fleste
5. vi lever i en rettighetsorientert tid
Konsekvensene av dette er
1. at de profesjonelle kontinuerlig må legitimere sin rolle og sine valg
2. innsnevret handlingsrom for de profesjonelle
Etter min mening en svært presis poengtering av utfordringene vi står foran! Og det utfordrer oss på valg av strategier. Det tror jeg blir den viktigste diskusjonen i neste landsmøteperiode.
Gunn Imsen (professor i pedagogikk ved NTNU) har skrevet en artikkel i Bedre skole 1/09 lenke til artikkelen som jeg har kopiert til hele delegasjonen vår. Den gir et veldig interessant bilde av profesjonens utfordringer i de nye styrinsregimene. Det er særlig ett sitat som trigger meg:"Lærernes profesjonelle kunnskapsbase er for lite omforent og klartgjort, og for lite tydeliggjort for omverdenen. Her har lærerprofesjonen en stor, kollektiv utfordring å ta fatt i." (s 48) Tar vi utfordringen? Og hvordan løser vi den? Kanskje jeg blir klokere etter diskusjonen i saken om morgendagens barnehage og skole i morgen!
Det skal godt gjøres å holde det trykket oppe de neste fire dagene, men vitamininnsprøyting av denne typen er alltid takknemlig. Godt å ha med seg på landsmøtets første dag når klokka strekker seg mot ni og magen er klar for noe annet enn Grethe Roedes nei-mat. Landesmøtet er ingen pusteøvelse!
Fra før klinger ikke katzenjammer positivt i mine ører. Nå tenker jeg altså ikke på bandet, men på hva ordet uttrykker. Så vidt jeg vet, er dette et ord som innenfor den tyske språkkretsen betyr bakrus. Og da er det kanskje slik da at åpningen med Katzenjammer faktisk gir landsmøtet bakrus - i positiv forstand!
Det var ingen enkel oppgave for Helga å overta etter det kunstneriske fyrverkeriet. Men hun vekket stor entusiasme hos meg - og etter applausen og korridorpraten å dømme- også hos veldig mange andre.
Fritt etter hukommelsen siterer jeg fra lederens problemstillinger knyttet til profesjonsperspektivet.
Profesjonen utfordres av at:
1. utdanning har et smalere perspektiv som instrument for økonomisk vekst
2. tiltakende kontrollsystemer
3. kontroll og styring skaper press på yrkesutøvelsen
4. tilgang til kunnskapskildene er tilgjengelige for de aller fleste
5. vi lever i en rettighetsorientert tid
Konsekvensene av dette er
1. at de profesjonelle kontinuerlig må legitimere sin rolle og sine valg
2. innsnevret handlingsrom for de profesjonelle
Etter min mening en svært presis poengtering av utfordringene vi står foran! Og det utfordrer oss på valg av strategier. Det tror jeg blir den viktigste diskusjonen i neste landsmøteperiode.
Gunn Imsen (professor i pedagogikk ved NTNU) har skrevet en artikkel i Bedre skole 1/09 lenke til artikkelen som jeg har kopiert til hele delegasjonen vår. Den gir et veldig interessant bilde av profesjonens utfordringer i de nye styrinsregimene. Det er særlig ett sitat som trigger meg:"Lærernes profesjonelle kunnskapsbase er for lite omforent og klartgjort, og for lite tydeliggjort for omverdenen. Her har lærerprofesjonen en stor, kollektiv utfordring å ta fatt i." (s 48) Tar vi utfordringen? Og hvordan løser vi den? Kanskje jeg blir klokere etter diskusjonen i saken om morgendagens barnehage og skole i morgen!
fredag 30. oktober 2009
Kanskje kommer kongen?
Gladnyhetene strømmer på nå før landsmøtet. Den ene dagen preger en smilende nyslått kunnskapsminister hjemmesiden: Kristin kommer på landsmøtet, den neste: Jens kommer på landsmøtet. Hva blir det neste?
Så vidt jeg vet er det første gangen Utdanningsforbundet eller noen av urorganisasjonene, har blitt beæret med statsministervisitt. Er det tilfeldig? Neppe. Vi får vel tro at Jens har andre motiver enn å komme seg unna Karitas bokslipp. Selv om kalenderen til Jens viser at han har et stramt program onsdag formiddag, rekker han nok å sjarmere landsmøtet før han haster videre til åpning av Lillehammer læringssenter.
"Jeg er helt sikker på at landsmøtet vil gi dem en varm velkomst og ha store forventinger til budskapene som kommer," sier leder Helga. Kontrasten til landsmøtet 2003 er påfallende. Da var det en annen statsråd-Kristin som var ventet - og forspillet var mer preget av skepsis og harme enn forventninger og varme.
I forkant av landsmøtet hadde enkelte medieutspill fra tillitsvalgte sådd tvil om ministeren i det hele tatt var velkommen. Kunne vi vente pipekonsert og at landsmøtet vendte statsråden ryggen, bokstavelig talt? Stemningen var såpass opphetet at Helga fra talestolen ba landsmøtet besinne seg og ta imot statsråden med høflighet - hun var tross alt invitert. Vi tok poenget!
Men hva skjedde? En ting er å opptre reservert høflig, men spontanapplaus og velvillig latter er ikke ingredienser i en slik oppskrift. Og det var netopp det som skjedde! Dagbladet hadde overskriften Clemet sjarmerte lærerne les oppslaget her
Noen av oss bar med oss en skuffelse over dette helt inn i landsmøte-middagen der fru Clemet fikk nye muligheter til å utfolde seg med sjarm og vidd. Borgerskapets diskrete sjarm funker også utenfor egen klasse.
Men altså- det blir nok lettere for dette landsmøtet. Godt landsmøte!
Så vidt jeg vet er det første gangen Utdanningsforbundet eller noen av urorganisasjonene, har blitt beæret med statsministervisitt. Er det tilfeldig? Neppe. Vi får vel tro at Jens har andre motiver enn å komme seg unna Karitas bokslipp. Selv om kalenderen til Jens viser at han har et stramt program onsdag formiddag, rekker han nok å sjarmere landsmøtet før han haster videre til åpning av Lillehammer læringssenter.
"Jeg er helt sikker på at landsmøtet vil gi dem en varm velkomst og ha store forventinger til budskapene som kommer," sier leder Helga. Kontrasten til landsmøtet 2003 er påfallende. Da var det en annen statsråd-Kristin som var ventet - og forspillet var mer preget av skepsis og harme enn forventninger og varme.
I forkant av landsmøtet hadde enkelte medieutspill fra tillitsvalgte sådd tvil om ministeren i det hele tatt var velkommen. Kunne vi vente pipekonsert og at landsmøtet vendte statsråden ryggen, bokstavelig talt? Stemningen var såpass opphetet at Helga fra talestolen ba landsmøtet besinne seg og ta imot statsråden med høflighet - hun var tross alt invitert. Vi tok poenget!
Men hva skjedde? En ting er å opptre reservert høflig, men spontanapplaus og velvillig latter er ikke ingredienser i en slik oppskrift. Og det var netopp det som skjedde! Dagbladet hadde overskriften Clemet sjarmerte lærerne les oppslaget her
Noen av oss bar med oss en skuffelse over dette helt inn i landsmøte-middagen der fru Clemet fikk nye muligheter til å utfolde seg med sjarm og vidd. Borgerskapets diskrete sjarm funker også utenfor egen klasse.
Men altså- det blir nok lettere for dette landsmøtet. Godt landsmøte!
lørdag 24. oktober 2009
Landsmøteblogging
Utdanningsforbundet er i ferd med å heve sin status som digital organisasjon! I løpet av den siste uka er det lagt til en ny funksjonalitet på www.udf.no. Nå kan jeg og andre dele artikler fra nettsidene våre, også fylkeslagets, på Facebook, Twitter og andre sosiale medier. (Ikke for tidlig, vil nok noen si!)
Det er også laget et offensivt og moderne informasjons- og kommunikasjonsopplegg for landsmøtet med Live streaming - landsmøtet direkte på nett- og bruk av sosiale medier som blogg, Twitter, Flickr og You Tube.
Og det er her jeg kommer inn. Jeg er utfordret til å være en av de "offisielle" bloggerne på landsmøtet. Under tvil har jeg akseptert. Ikke først og fremst pga prestasjonsangsten ved å skrive for en potensiell stor leserkrets - selv om angsten absolutt er der! - men fordi blogg som sjanger etter min mening er kjennetegnet ved å være uavhengig og personlig, mye beslektet med en dagbok som skal tåle offentlighetens lys. Meningene som blir ytret, står for min egen regning. Dette må være det styrende prinsippet for landsmøtebloggingen også.
Som nyvalgt fylkesleder i Buskerud, bestemte jeg meg tidlig for at jeg skulle begynne å blogge. Lenke til min blogg Jeg blogger fordi jeg vil dele meninger om små og store spørsmål fortrinnsvis innenfor utdannings- og fagforeningspolitikk, fortelle om hva jeg driver med og tror på, gi et innblikk i hverdagen som tillitsvalgt og ikke minst skape debatt og få tilbakemeldinger fra medlemmer og andre.
Jeg er derfor en relativ fersk blogger som fortsatt prøver ut mediet. Det mest krevende er å holde seg innenfor sjangeren samtidig som jeg må ytre meg med en viss grad av ansvarlighet uten at noe av friskheten og det personlige blir borte. Men det finnes flere politikerblogggere som klarer nettopp det. Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell er to eksempler.
På landsmøtet er jeg også delegasjonsleder for Buskerud, noe som virkelig aktualiserer problemstillingen over. Bloggen skal jo ikke være en alternativ talestol! Det gjelder å ha tunga rett i munnen.
Her nærmer vi oss forresten en veldig spennende side ved framveksten av sosiale medier. Har blitt tipset om en bok hvor dette problematiseres: Throwing Sheep in the Boardroom av Fraser& Dutta. Den handler om hvordan sosiale medier truer og endrer hierarkiske strukturer i samfunnet.Og dette skjer fort! De sammenlikner visstnok Web 2.0-revolusjonen med Gutenberg og konsevensene trykkekunsten fikk på lang sikt (reformasjon, industriell revolusjon, demokratisering osv.)
Vel, landsmøteblogging er først og fremst mitt bidrag til å gjøre Utdanningsforbundet mer digitalt potent!
Det er også laget et offensivt og moderne informasjons- og kommunikasjonsopplegg for landsmøtet med Live streaming - landsmøtet direkte på nett- og bruk av sosiale medier som blogg, Twitter, Flickr og You Tube.
Og det er her jeg kommer inn. Jeg er utfordret til å være en av de "offisielle" bloggerne på landsmøtet. Under tvil har jeg akseptert. Ikke først og fremst pga prestasjonsangsten ved å skrive for en potensiell stor leserkrets - selv om angsten absolutt er der! - men fordi blogg som sjanger etter min mening er kjennetegnet ved å være uavhengig og personlig, mye beslektet med en dagbok som skal tåle offentlighetens lys. Meningene som blir ytret, står for min egen regning. Dette må være det styrende prinsippet for landsmøtebloggingen også.
Som nyvalgt fylkesleder i Buskerud, bestemte jeg meg tidlig for at jeg skulle begynne å blogge. Lenke til min blogg Jeg blogger fordi jeg vil dele meninger om små og store spørsmål fortrinnsvis innenfor utdannings- og fagforeningspolitikk, fortelle om hva jeg driver med og tror på, gi et innblikk i hverdagen som tillitsvalgt og ikke minst skape debatt og få tilbakemeldinger fra medlemmer og andre.
Jeg er derfor en relativ fersk blogger som fortsatt prøver ut mediet. Det mest krevende er å holde seg innenfor sjangeren samtidig som jeg må ytre meg med en viss grad av ansvarlighet uten at noe av friskheten og det personlige blir borte. Men det finnes flere politikerblogggere som klarer nettopp det. Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell er to eksempler.
På landsmøtet er jeg også delegasjonsleder for Buskerud, noe som virkelig aktualiserer problemstillingen over. Bloggen skal jo ikke være en alternativ talestol! Det gjelder å ha tunga rett i munnen.
Her nærmer vi oss forresten en veldig spennende side ved framveksten av sosiale medier. Har blitt tipset om en bok hvor dette problematiseres: Throwing Sheep in the Boardroom av Fraser& Dutta. Den handler om hvordan sosiale medier truer og endrer hierarkiske strukturer i samfunnet.Og dette skjer fort! De sammenlikner visstnok Web 2.0-revolusjonen med Gutenberg og konsevensene trykkekunsten fikk på lang sikt (reformasjon, industriell revolusjon, demokratisering osv.)
Vel, landsmøteblogging er først og fremst mitt bidrag til å gjøre Utdanningsforbundet mer digitalt potent!
søndag 18. oktober 2009
Forbundsuker
I år har Utdanningsforbundet prøvd noe nytt. Som en oppstart til landsmøte, oppfordres tillitvalgte på sentralt-, fylkes- og lokallagsnivå til å skape lokale arenaer hvor tillitsvalgte og medlemmer møtes og diskuterer aktuelle politiske saker. Aktiviteten skulle fortrinnsvis skje i uke 41 og 42 og går under betegnelsen forbundsuker. Formålet med forbundsukene er å øke engasjementet og demokratiet i organisasjonen. Ideen kommer visstnok fra Fagforbundet som har en innarbeidet tradisjon for at tillitsvalgte reiser rundt på arbeidsplassene i forkant av LO-kongressen. En rundhåndet utdeling av diverse profileringsartikler sikrer både god medlemspleie og rekruttering av nye.
I Buskerud har vi i år prøvd ut dette i to lokallag. Vi bestemte oss for å følge et opplegg a la Fagforbundet. Kan de - så kan vi! Utstyrt med diverse profileringsmateriell, sjokolade, vafler og høy sjarmfaktor oppsøkte vi diverse arbeidsplasser i Nedre Eiker og Ringerike- både barnehager og skoler. Vi hadde selvsagt gjort avtale med styrer/rektor på forhånd. De har tatt oss imot på en veldig positiv måte- de aller fleste er jo også medlemmer.
Jeg har fått være med både i Ringerike og Nedre Eiker. Det har vært stas! Bare hyggelige medlemmer (hjelper kanskje med sjokolade og vafler?!) og mange fine samtaler- om enn ikke akkurat om landsmøtesakene. Det er nå helst de lokale forholdene som engasjerer mest- naturlig nok. Synes også det er helt rimelig at vi- når vi trenger oss på på denne måten- først og fremst er opptatt av deres agendaer.
Det var også veldig hyggelig å se hvor godt de tillitsvalgte fra lokallagene ble tatt imot. Og mange medlemmer benyttet anledningen til å si at de var fornøyd med innsatsen deres. Alt i alt tror jeg derfor dette var en vitamininnsprøyting for oss tillitsvalgte. Vårt engasjement blir i hvert fall stimulert av slike møter. For å sitere nestleder Steinar: "Det er ok å møte medlemmer uten en power point mellom oss også!"
I Buskerud har vi i år prøvd ut dette i to lokallag. Vi bestemte oss for å følge et opplegg a la Fagforbundet. Kan de - så kan vi! Utstyrt med diverse profileringsmateriell, sjokolade, vafler og høy sjarmfaktor oppsøkte vi diverse arbeidsplasser i Nedre Eiker og Ringerike- både barnehager og skoler. Vi hadde selvsagt gjort avtale med styrer/rektor på forhånd. De har tatt oss imot på en veldig positiv måte- de aller fleste er jo også medlemmer.
Jeg har fått være med både i Ringerike og Nedre Eiker. Det har vært stas! Bare hyggelige medlemmer (hjelper kanskje med sjokolade og vafler?!) og mange fine samtaler- om enn ikke akkurat om landsmøtesakene. Det er nå helst de lokale forholdene som engasjerer mest- naturlig nok. Synes også det er helt rimelig at vi- når vi trenger oss på på denne måten- først og fremst er opptatt av deres agendaer.
Det var også veldig hyggelig å se hvor godt de tillitsvalgte fra lokallagene ble tatt imot. Og mange medlemmer benyttet anledningen til å si at de var fornøyd med innsatsen deres. Alt i alt tror jeg derfor dette var en vitamininnsprøyting for oss tillitsvalgte. Vårt engasjement blir i hvert fall stimulert av slike møter. For å sitere nestleder Steinar: "Det er ok å møte medlemmer uten en power point mellom oss også!"
onsdag 23. september 2009
Tanker etter kurs
Har vært på kurs i lov- og avtaleverk for nye arbeidsplasstillitsvalgte. Dette er kurs som arbeidsgiver kan misunne oss. Et godt skoleringsopplegg som hyggelig nok får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Kursene er også rene vitamininnsprøytinger for oss arrangører med svært engasjerte og læringsmotiverte deltakere!
Nytteverdien som tillitsvalgt er stor, men som en av deltakerne sa: dette bør være en del av lærerutdanningen. I min egen lederutdanning var det i hvert fall tema. Kanskje ingen dum ide å legge inn en økt om rettigheter og plikter i lærerstudiet også? Og uansett burde vel arbeidsgiveren ta ansvar for å skolere i dette? Så vidt jeg vet skjer ikke det. Men det forutsetter selvsagt at arbeidsgiver er tilstrekkelig skolert, og det er vel heller ikke alltid tilfelle.
Våre ferske tillitsvalgte får derfor mange aha-opplevelser underveis i kurset, f eks knyttet til regler for overtidsgodtgjøring. Mange førskolelærere, lærere og skoleledere går glipp av inntekt fordi de enten ikke kjenner tariffbestemmelsene eller fordi de lar være å kreve sin rett. De vil jo ikke bli stemplet som vankelige eller kanskje til og med usolidariske med arbeidsplassens dårlige økonomi. Det siste er etter min mening verst. I Norge har vi solide tradisjoner for at arbeidslivet er regulert av lover og avtaler inngått av to parter.
Hvorfor er det da slik at mange opplever at det er vanskelig å få gjennomslag når det vises til disse avtalene?
Nytteverdien som tillitsvalgt er stor, men som en av deltakerne sa: dette bør være en del av lærerutdanningen. I min egen lederutdanning var det i hvert fall tema. Kanskje ingen dum ide å legge inn en økt om rettigheter og plikter i lærerstudiet også? Og uansett burde vel arbeidsgiveren ta ansvar for å skolere i dette? Så vidt jeg vet skjer ikke det. Men det forutsetter selvsagt at arbeidsgiver er tilstrekkelig skolert, og det er vel heller ikke alltid tilfelle.
Våre ferske tillitsvalgte får derfor mange aha-opplevelser underveis i kurset, f eks knyttet til regler for overtidsgodtgjøring. Mange førskolelærere, lærere og skoleledere går glipp av inntekt fordi de enten ikke kjenner tariffbestemmelsene eller fordi de lar være å kreve sin rett. De vil jo ikke bli stemplet som vankelige eller kanskje til og med usolidariske med arbeidsplassens dårlige økonomi. Det siste er etter min mening verst. I Norge har vi solide tradisjoner for at arbeidslivet er regulert av lover og avtaler inngått av to parter.
Hvorfor er det da slik at mange opplever at det er vanskelig å få gjennomslag når det vises til disse avtalene?
søndag 13. september 2009
Er det for mye gravalvor i skolen?
Hadde en interessant samtale i helgen. Ikke helt tilfeldig var jeg på biltur med en førskolelærer og en lærer på barnetrinnet, Litt tilfeldig - faktisk!- ble tv-serien "Lærerne" nevnt. "En tragisk serie", ifølge førskolelæreren."Hva?", sier vi andre. Serien når nye popularitetshøyder på seerrankingen og alle jeg ellers har snakket med mener den gir en godt og riktig bilde av utfordringene ved å være lærer.
Så var det heller ikke det førskolelæreren reagerte på. Nei, det var mangelen på humor - eller rettere mangelen på bruk av humor og lek som pedagogisk metode i møte med seksåringene. Med forbehold om at serien selvsagt klipper ut enkelte sekvenser og utelater andre, kan det være noe i dette? Kan det være at denne reaksjonen illustrerer en grunnleggende forskjell mellom pedagogisk praksis i barnehagen og skolen? Kanskje heller ikke tilfeldig at reaksjonen knytter seg til den aldersgruppa som barnehagen hadde ansvar for i en ikke altfor fjern fortid.
Vi er for tida veldig opptatte av å gjøre overgangen mellom skoleslagene mer sømløs, særlig overgang ungdomsskole og videregående skole. Bør vi også i større grad fokusere på bedre overganger mellom barnehagen og skolen og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet? Det kunne vel være et bra tema på medlemsmøter i Utdanningsforbundet?!
Så var det heller ikke det førskolelæreren reagerte på. Nei, det var mangelen på humor - eller rettere mangelen på bruk av humor og lek som pedagogisk metode i møte med seksåringene. Med forbehold om at serien selvsagt klipper ut enkelte sekvenser og utelater andre, kan det være noe i dette? Kan det være at denne reaksjonen illustrerer en grunnleggende forskjell mellom pedagogisk praksis i barnehagen og skolen? Kanskje heller ikke tilfeldig at reaksjonen knytter seg til den aldersgruppa som barnehagen hadde ansvar for i en ikke altfor fjern fortid.
Vi er for tida veldig opptatte av å gjøre overgangen mellom skoleslagene mer sømløs, særlig overgang ungdomsskole og videregående skole. Bør vi også i større grad fokusere på bedre overganger mellom barnehagen og skolen og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet? Det kunne vel være et bra tema på medlemsmøter i Utdanningsforbundet?!
torsdag 10. september 2009
Hei alle norsklærere!
Solhjell inviterer norsklærere til å si noe om faget og tidsbruk på bloggen til Landslaget for norskundervisning. Les Solhjells innlegg her. Jeg oppfordrer alle - både nåværende og tidligere norsklærere -til å benytte muligheten til å dele erfaringer og tanker med "toppsjefen"!
tirsdag 8. september 2009
Lærerportretter
Egil Børre Johnsen har skrevet bok om lærerskikkelser i litteraturen fra Dickens til Solstad. Referanse til boka her I grunnen en spennende ide. Kanskje en tilvekst i Utdanningsforbundets utvalg av gaveartikler?
Til Aftenposten sier forfatteren at lærerstudenter vil lære mer av denne boka enn en forelesning om hvem læreren er. Jeg skal ikke argumentere mot det. Tror jo generelt skjønnlitteratur kan gi mye kunnskap om hva det vil si å være menneske, rett og slett. Bør i hvert fall kunne fungere godt som grunnlag for refleksjon.
Som fersk lærer tok jeg selv i bruk litterære forbilder - eller snarere det motsatte - i de innledende rundene med elevene. Intet mindre enn Solstads Elias Rukla, lektor på Fagerborg videregående skole, som endte opp med nervøst sammenbrudd etter lang tids frustrasjon over både kolleger og elever. Leste høyt fra kapitlet der Rukla filosoferte over norske 18-åringers manglende forutsetninger for å ta inn over seg den dype innsikten i Ibsens tekster. Tanken var å skape refleksjon rundt Ibsens relevans som innledning til arbeid med en Ibsentekst. Men sant og si gjorde jeg vel samme erfaringer som Solstads (anti)helt. 18-åringene var lite mottakelige for denne typen refleksjon. Da funka det bedre at norsklæreren gjorde noen ganske hjelpeløse forsøk på å ta i bruk nye metoder som f eks "lærer i rolle". Vi sender en takk til Tove Ilsaas! Klikk deg inn på Tove Ilsaas hjemmside her.
Til Aftenposten sier forfatteren at lærerstudenter vil lære mer av denne boka enn en forelesning om hvem læreren er. Jeg skal ikke argumentere mot det. Tror jo generelt skjønnlitteratur kan gi mye kunnskap om hva det vil si å være menneske, rett og slett. Bør i hvert fall kunne fungere godt som grunnlag for refleksjon.
Som fersk lærer tok jeg selv i bruk litterære forbilder - eller snarere det motsatte - i de innledende rundene med elevene. Intet mindre enn Solstads Elias Rukla, lektor på Fagerborg videregående skole, som endte opp med nervøst sammenbrudd etter lang tids frustrasjon over både kolleger og elever. Leste høyt fra kapitlet der Rukla filosoferte over norske 18-åringers manglende forutsetninger for å ta inn over seg den dype innsikten i Ibsens tekster. Tanken var å skape refleksjon rundt Ibsens relevans som innledning til arbeid med en Ibsentekst. Men sant og si gjorde jeg vel samme erfaringer som Solstads (anti)helt. 18-åringene var lite mottakelige for denne typen refleksjon. Da funka det bedre at norsklæreren gjorde noen ganske hjelpeløse forsøk på å ta i bruk nye metoder som f eks "lærer i rolle". Vi sender en takk til Tove Ilsaas! Klikk deg inn på Tove Ilsaas hjemmside her.
onsdag 2. september 2009
Hvis du skal fortsette på denne måten, kan du forlate klasserommet!
Skal læreren ha mulighet til å bortvise elever fra klasserom og verksted i inntil en dag? Ja, sier Bård Vegar og foreslår endring av opplæringsloven. . For mange er det kanskje overraskende at dette ikke allerede er lov. Som statssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte til NRK: dette er egentlig en lovtilpasning til praksis.
Forhistorien er som følger: elevorganisasjonen klaget på praksis ved Gausdal vgs der elever som kom for seint til timen eller manglet lærebøker ble vist til biblioteket. Utdanningsdirektoratet slo fast et det ikke er hjemmel i opplæringsloven for en slik praksis. Bare rektor har rett til å bortvise elever fra undervising.
Det er bred enighet både blant politikere og fagfolk at lærerautoriteten bør styrkes. Internasjonale (Pisa) og nasjonale (elevundersøkelsen) undersøkelser viser at det er mye uro i skolen. Jeg opplever også at lærerne selv er opptatt av å styrke kompetansen sin rundt relasjoner til eleven, lærer som leder osv., ofte samlet i begrepet klasseledelse. Kompislæreren er defintivt ute, men få vil framstå som stivbeinte og autoritære - for å ta ytterpunktene.
Thomas Nordahl treffer mange hjemme når han snakker varmt om elev-lærer relasjonens betydning for elevens læring. Han framholder den autoritative lærer som idealet. Læreren som forener empati og omsorg (varme) for eleven med tydelig grensesetting (kontroll).
I andre sammenhenger snakker han om at læreren må ha et størst mulig utvalg av handlingsalternativer.
Jeg mener begge innfallsvinklene støtter opp under forslaget fra Solhjell. For læreren vil det være ett handlingsalternativ blant mange.
Forhistorien er som følger: elevorganisasjonen klaget på praksis ved Gausdal vgs der elever som kom for seint til timen eller manglet lærebøker ble vist til biblioteket. Utdanningsdirektoratet slo fast et det ikke er hjemmel i opplæringsloven for en slik praksis. Bare rektor har rett til å bortvise elever fra undervising.
Det er bred enighet både blant politikere og fagfolk at lærerautoriteten bør styrkes. Internasjonale (Pisa) og nasjonale (elevundersøkelsen) undersøkelser viser at det er mye uro i skolen. Jeg opplever også at lærerne selv er opptatt av å styrke kompetansen sin rundt relasjoner til eleven, lærer som leder osv., ofte samlet i begrepet klasseledelse. Kompislæreren er defintivt ute, men få vil framstå som stivbeinte og autoritære - for å ta ytterpunktene.
Thomas Nordahl treffer mange hjemme når han snakker varmt om elev-lærer relasjonens betydning for elevens læring. Han framholder den autoritative lærer som idealet. Læreren som forener empati og omsorg (varme) for eleven med tydelig grensesetting (kontroll).
I andre sammenhenger snakker han om at læreren må ha et størst mulig utvalg av handlingsalternativer.
Jeg mener begge innfallsvinklene støtter opp under forslaget fra Solhjell. For læreren vil det være ett handlingsalternativ blant mange.
lørdag 29. august 2009
Lærerne blir kjendiser!
Læreren er i vinden for tida. Klasserommet er NRKs nye reality-arena i serien Lærerne. På fylkeskontoret har vi derfor gledet oss over å kunne møtes ved morgenkaffen å snakke om tv-og kjendisstoff med mening for en gang skyld. Så langt ser det ut til at serien er realistisk, den viser bredden av utfordringene i skolen og den viser kompetente lærere som håndterer dem godt. Det er bra! Jeg håper også den får dokumentert en gang for alle at en time i klasserommet ikke er det samme som en time på kontoret. Jeg har erfaring med begge deler og vet hvor mye en time på scenen krever av meg!
Mye tyder også på at det er "førstereisgutten" som får mest oppmerksomhet. Den nyutdannede som full av pågangsmot og sikkert en stor dose idealisme, opplever praksissjokket i møte med en krevende klasse og krevende fag. Det blir spennende å følge hans utvikling. Blir han nok en nyutdannet lærer som får nok etter kort tid? Jeg håper ikke det.
Allerede etter første episode kan vi reise mange problemstillinger: Er verktøykassa vi har med fra utdanninga innholdsrik nok? Mye tyder på at den ikke er det, jf debatt rundt lærerutdanninga. Samtidig er det også godt å se at erfaring gjør mester, jf de andre lærerne. Mange av oss har opplevd at det er de nye lærerne som får de største utfordringene, f eks krevende elevgrupper, fag, ugunstig timeplan osv. Stemmer dette med andres erfaringer? Er det i så fall en praksis som bør endres? Hva skal da til for å endre den?
Mye tyder også på at det er "førstereisgutten" som får mest oppmerksomhet. Den nyutdannede som full av pågangsmot og sikkert en stor dose idealisme, opplever praksissjokket i møte med en krevende klasse og krevende fag. Det blir spennende å følge hans utvikling. Blir han nok en nyutdannet lærer som får nok etter kort tid? Jeg håper ikke det.
Allerede etter første episode kan vi reise mange problemstillinger: Er verktøykassa vi har med fra utdanninga innholdsrik nok? Mye tyder på at den ikke er det, jf debatt rundt lærerutdanninga. Samtidig er det også godt å se at erfaring gjør mester, jf de andre lærerne. Mange av oss har opplevd at det er de nye lærerne som får de største utfordringene, f eks krevende elevgrupper, fag, ugunstig timeplan osv. Stemmer dette med andres erfaringer? Er det i så fall en praksis som bør endres? Hva skal da til for å endre den?
torsdag 27. august 2009
Pedagogene tar ansvar- hva med politikerne?
I disse dager begynner rundt 3000 førsteklassinger i Buskerud på det som for de fleste blir et 13-årig skoleløp. Både barna og foreldrene ser trolig dette i møte med spente følelser og forventninger. Foreldrene forventer særlig at barna skal føle seg trygge på skolen, at de tas på alvor og blir sett og hørt. De fleste har med seg gode erfaringer fra barnehagen. Vi vet at med god pedagogisk kompetanse, har barnehagen stor betydning for barnas senere læringsutbytte i skolen. Hva venter dem på skolen?
Norsk skole har mange positive kjennetegn. Vi har en fellesskole med høy grad av likeverdig tilbud til alle elever uansett hvor de bor og uavhengig av foreldres inntekt og sosiale status. Elevene trives veldig godt, særlig sosialt, og lærerne trives også svært godt sammen med elevene. Foreldrene kan altså i stor grad senke skuldrene. Norsk skole er preget av trygghet, respekt for eleven og gode sosiale relasjoner. Hovedutfordringen er å videreutvikle læringsmiljøer der hver elev opplever god læring. Våre medlemmer i skolen og andre utdanningsansvarlige virksomheter tar utfordringen på alvor.
Vi kan love elever og foreldre at vi skal:
1) ha faglige forventinger til alle elever basert på deres forutsetninger
2) bidra til trygge og utviklende læringsmiljøer for alle elever
3) gi gode tilbakemeldingar på det elevene gjør med vekt på at de skal oppleve mestring
4) ha et godt samarbeid med foreldre og foresatte
5) ha strenge krav til egen faglig og pedagogisk kompetanse
Profesjonen tar mye ansvar for å utvikle kvalitet på disse områdene. Da må politikerne bidra med gode rammebetingelser som best sikres ved å lovfeste entydige nasjonale standarder.
Vi har disse forventningene til politikerne og den framtidige regjeringserklæringen:
1) Minst 50% av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere, jf betydningen av tidlig innsats. I dag er andelen ca 32%. I Buskerud øker antall dispensasjoner fra kravet om pedagogisk leder/styrer hvert år. Det er altså langt til mål.
2) Innføring av nasjonale standarder for bemanning, gruppestørrelse og areal i barnehagen
3) Lovfesting av entydige nasjonale standarder for lærertetthet og klasse/gruppestørrelse i skolen. I videregående opplæring tilpasses gruppestørrelsen de ulike utdanningsprogrammene.
4) Lovfesting av at det skal være to lærere i fag der det er bevilget penger til forsterket opplæring, dvs norsk og matematikk, hvis klassen/gruppa har mer enn 18 elever på 1.- 4.trinn. Erfaringene i Buskerud viser at mange kommuner bruker overførte midler til økt lærertetthet i småskoletrinnet til å redusere underskuddet i stedet. Øremerking sikrer at pengene blir brukt til det de er ment for.
5) Styrke kompetansen til pedagogene i barnehagen og skolen ved å innføre et permanent system for etter- og videreutdanning for førskolelærere og utvide det permanente systemet for videreutdanning for lærere til å inkludere etterutdanning.
På vegne av våre 6500 medlemmer som skal ta et valg i høst: Vi trenger konkrete og etterprøvbare valgløfter! Tar dere utfordringen, politikere?
Norsk skole har mange positive kjennetegn. Vi har en fellesskole med høy grad av likeverdig tilbud til alle elever uansett hvor de bor og uavhengig av foreldres inntekt og sosiale status. Elevene trives veldig godt, særlig sosialt, og lærerne trives også svært godt sammen med elevene. Foreldrene kan altså i stor grad senke skuldrene. Norsk skole er preget av trygghet, respekt for eleven og gode sosiale relasjoner. Hovedutfordringen er å videreutvikle læringsmiljøer der hver elev opplever god læring. Våre medlemmer i skolen og andre utdanningsansvarlige virksomheter tar utfordringen på alvor.
Vi kan love elever og foreldre at vi skal:
1) ha faglige forventinger til alle elever basert på deres forutsetninger
2) bidra til trygge og utviklende læringsmiljøer for alle elever
3) gi gode tilbakemeldingar på det elevene gjør med vekt på at de skal oppleve mestring
4) ha et godt samarbeid med foreldre og foresatte
5) ha strenge krav til egen faglig og pedagogisk kompetanse
Profesjonen tar mye ansvar for å utvikle kvalitet på disse områdene. Da må politikerne bidra med gode rammebetingelser som best sikres ved å lovfeste entydige nasjonale standarder.
Vi har disse forventningene til politikerne og den framtidige regjeringserklæringen:
1) Minst 50% av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere, jf betydningen av tidlig innsats. I dag er andelen ca 32%. I Buskerud øker antall dispensasjoner fra kravet om pedagogisk leder/styrer hvert år. Det er altså langt til mål.
2) Innføring av nasjonale standarder for bemanning, gruppestørrelse og areal i barnehagen
3) Lovfesting av entydige nasjonale standarder for lærertetthet og klasse/gruppestørrelse i skolen. I videregående opplæring tilpasses gruppestørrelsen de ulike utdanningsprogrammene.
4) Lovfesting av at det skal være to lærere i fag der det er bevilget penger til forsterket opplæring, dvs norsk og matematikk, hvis klassen/gruppa har mer enn 18 elever på 1.- 4.trinn. Erfaringene i Buskerud viser at mange kommuner bruker overførte midler til økt lærertetthet i småskoletrinnet til å redusere underskuddet i stedet. Øremerking sikrer at pengene blir brukt til det de er ment for.
5) Styrke kompetansen til pedagogene i barnehagen og skolen ved å innføre et permanent system for etter- og videreutdanning for førskolelærere og utvide det permanente systemet for videreutdanning for lærere til å inkludere etterutdanning.
På vegne av våre 6500 medlemmer som skal ta et valg i høst: Vi trenger konkrete og etterprøvbare valgløfter! Tar dere utfordringen, politikere?
søndag 23. august 2009
Sosiale medier - den 5. statsmakt?
Som ny blogger, sjekker jeg mer erfarne bloggere for gode tips. Hva er vel mer naturlig enn å søke ny kunnnskap hos kunnskapsministeren. Bård Vegar er en flittig bruker både av blogg - og Twitter har jeg skjønt. Hvor tar de tida fra?
Under etiketten "lærer" var det et innlegg fra i sommer hvor han ba skolefolk om innspill til den nye forskriften på ett bestemt punkt.Lærernes ansvar for å ha grunnlaget for vurdering.
33 skolefolk, mest lærere i vgo, tok utfordringen.
Utkastet statsråden vil ha konkrete innspill på, er Udirs siste forslag på grunnlag av høringsrunden. Vi er altså på oppløpssida. Jeg har ikke detaljkunnskap om den interne saksgangen i KD, men kan ikke la være å reflektere over følgende:
- hvor stor reell vekt legger statsråden på innspillene fra andre bloggere?
- hvis vi forutsetter at han gjør det ( det motsatte ville jo ta seg dårlig ut, jf kaste blår i øynene osv, osv), er det ukomplisert? For en som har tilpasset seg det representative demokratiet - ikke minst aktuelt i disse dager- reagerer ryggmarksrefleksen. Selvfølgelig bra med direkte innpass til makta, men hva er konsekvensene? Er det fritt fram for de ressurssterke indiviualistene? Og i dette tilfelle: skolefolk med digital kompetanse og interesse. (foreløpig er det et lite miljø).
- Hva blir Utdanningsforbundets rolle? Oppfordre enkeltmedlemmer til å melde seg på når Bård Vegar søker råd?
Noen kommentarer?
Under etiketten "lærer" var det et innlegg fra i sommer hvor han ba skolefolk om innspill til den nye forskriften på ett bestemt punkt.Lærernes ansvar for å ha grunnlaget for vurdering.
33 skolefolk, mest lærere i vgo, tok utfordringen.
Utkastet statsråden vil ha konkrete innspill på, er Udirs siste forslag på grunnlag av høringsrunden. Vi er altså på oppløpssida. Jeg har ikke detaljkunnskap om den interne saksgangen i KD, men kan ikke la være å reflektere over følgende:
- hvor stor reell vekt legger statsråden på innspillene fra andre bloggere?
- hvis vi forutsetter at han gjør det ( det motsatte ville jo ta seg dårlig ut, jf kaste blår i øynene osv, osv), er det ukomplisert? For en som har tilpasset seg det representative demokratiet - ikke minst aktuelt i disse dager- reagerer ryggmarksrefleksen. Selvfølgelig bra med direkte innpass til makta, men hva er konsekvensene? Er det fritt fram for de ressurssterke indiviualistene? Og i dette tilfelle: skolefolk med digital kompetanse og interesse. (foreløpig er det et lite miljø).
- Hva blir Utdanningsforbundets rolle? Oppfordre enkeltmedlemmer til å melde seg på når Bård Vegar søker råd?
Noen kommentarer?
søndag 16. august 2009
Frp og fagforeningsrettigheter
LO har som kjent gått kraftig ut mot Frp og kalt deres politikk en krigserklæring mot fagbevegelsen. Utdanningsforbundet og Unio har en mer forsiktig linje. Men i kritikken av Frp mht fagforeningsrettigheter bør Helga og Anders kunne finne seg vel til rette i samme båt som Roar. I en kronikk i Dagbladet 14.8.09. belyser historikeren Harald Berntsen flere sider ved Frps politikk som bør interessere alle fagorganiserte. Berntsen gjør et poeng av at Frp i sitt nyeste prinsipp- og handlingsprogram har prøvd ”å gjøre seg mer lekkert for landets lønnsarbeidere ved å slipe bort enkelte av sine mest åpenbare fagforeningsfiendtlige kanter.” Likevel mener Berntsen at det ikke skal mye pirking til før ”den gamle hoven stikker fram.”.
Ved å pirke i Frps syn på landsomfattende avtaler, begrensinger i streikeretten for visse grupper - Per Sandbergs kritikk av lærerstreiken forsommeren 2008 brukes som illustrasjon- samt følgende sitat fra partiet når det gjelder inntektspolitikk: Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne inntektsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet”, viser Berntsen oss hoven.
Vi har hørt om Adam Smith og markedets usynlige hånd. Her ser vi kanskje Sivs usynlige hånd?
tirsdag 11. august 2009
Jeg - en blogger
Det er med en viss beven jeg fyller min nye identitet som blogger. Her gjelder det å by på noe som er interessant nok til at noen gidder å lese det. Jeg velger derfor å begynne med noen tanker som allerede er testet på publikum. Her er min takketale til årsmøtet i Utdanningsforbundet Buskerud etter at jeg ble valgt til fylkesleder i mai. Det kan regnes som min programerklæring. Planen er at jeg vil følge opp med utdypinger i bloggene framover. Her er koplingen til takketalen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
