LO har som kjent gått kraftig ut mot Frp og kalt deres politikk en krigserklæring mot fagbevegelsen. Utdanningsforbundet og Unio har en mer forsiktig linje. Men i kritikken av Frp mht fagforeningsrettigheter bør Helga og Anders kunne finne seg vel til rette i samme båt som Roar. I en kronikk i Dagbladet 14.8.09. belyser historikeren Harald Berntsen flere sider ved Frps politikk som bør interessere alle fagorganiserte. Berntsen gjør et poeng av at Frp i sitt nyeste prinsipp- og handlingsprogram har prøvd ”å gjøre seg mer lekkert for landets lønnsarbeidere ved å slipe bort enkelte av sine mest åpenbare fagforeningsfiendtlige kanter.” Likevel mener Berntsen at det ikke skal mye pirking til før ”den gamle hoven stikker fram.”.
Ved å pirke i Frps syn på landsomfattende avtaler, begrensinger i streikeretten for visse grupper - Per Sandbergs kritikk av lærerstreiken forsommeren 2008 brukes som illustrasjon- samt følgende sitat fra partiet når det gjelder inntektspolitikk: Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne inntektsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet”, viser Berntsen oss hoven.
Vi har hørt om Adam Smith og markedets usynlige hånd. Her ser vi kanskje Sivs usynlige hånd?
Kanskje ikke helt etter håndbok for blogging,men jeg føler trang til å kommentere, eller rettere forsterke eget innlegg. Her er et sitat fra Fri fagbevegelse som understøtter Berntsens poenger,http://www.frifagbevegelse.no/loaktuelt/kommentar/dagens_kommentar/article4531035.ece
SvarSlett