Pedagogene tar ansvar- hva med politikerne?

I disse dager begynner rundt 3000 førsteklassinger i Buskerud på det som for de fleste blir et 13-årig skoleløp. Både barna og foreldrene ser trolig dette i møte med spente følelser og forventninger. Foreldrene forventer særlig at barna skal føle seg trygge på skolen, at de tas på alvor og blir sett og hørt. De fleste har med seg gode erfaringer fra barnehagen. Vi vet at med god pedagogisk kompetanse, har barnehagen stor betydning for barnas senere læringsutbytte i skolen. Hva venter dem på skolen?

Norsk skole har mange positive kjennetegn. Vi har en fellesskole med høy grad av likeverdig tilbud til alle elever uansett hvor de bor og uavhengig av foreldres inntekt og sosiale status. Elevene trives veldig godt, særlig sosialt, og lærerne trives også svært godt sammen med elevene. Foreldrene kan altså i stor grad senke skuldrene. Norsk skole er preget av trygghet, respekt for eleven og gode sosiale relasjoner. Hovedutfordringen er å videreutvikle læringsmiljøer der hver elev opplever god læring. Våre medlemmer i skolen og andre utdanningsansvarlige virksomheter tar utfordringen på alvor.

Vi kan love elever og foreldre at vi skal:
1) ha faglige forventinger til alle elever basert på deres forutsetninger
2) bidra til trygge og utviklende læringsmiljøer for alle elever
3) gi gode tilbakemeldingar på det elevene gjør med vekt på at de skal oppleve mestring
4) ha et godt samarbeid med foreldre og foresatte
5) ha strenge krav til egen faglig og pedagogisk kompetanse

Profesjonen tar mye ansvar for å utvikle kvalitet på disse områdene. Da må politikerne bidra med gode rammebetingelser som best sikres ved å lovfeste entydige nasjonale standarder.

Vi har disse forventningene til politikerne og den framtidige regjeringserklæringen:
1) Minst 50% av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere, jf betydningen av tidlig innsats. I dag er andelen ca 32%. I Buskerud øker antall dispensasjoner fra kravet om pedagogisk leder/styrer hvert år. Det er altså langt til mål.
2) Innføring av nasjonale standarder for bemanning, gruppestørrelse og areal i barnehagen
3) Lovfesting av entydige nasjonale standarder for lærertetthet og klasse/gruppestørrelse i skolen. I videregående opplæring tilpasses gruppestørrelsen de ulike utdanningsprogrammene.
4) Lovfesting av at det skal være to lærere i fag der det er bevilget penger til forsterket opplæring, dvs norsk og matematikk, hvis klassen/gruppa har mer enn 18 elever på 1.- 4.trinn. Erfaringene i Buskerud viser at mange kommuner bruker overførte midler til økt lærertetthet i småskoletrinnet til å redusere underskuddet i stedet. Øremerking sikrer at pengene blir brukt til det de er ment for.
5) Styrke kompetansen til pedagogene i barnehagen og skolen ved å innføre et permanent system for etter- og videreutdanning for førskolelærere og utvide det permanente systemet for videreutdanning for lærere til å inkludere etterutdanning.

På vegne av våre 6500 medlemmer som skal ta et valg i høst: Vi trenger konkrete og etterprøvbare valgløfter! Tar dere utfordringen, politikere?