Dei gode døma I

Fordøyer inntrykk fra Hordaland fylkeskommunes IKT-konferanse Dei gode døma. Mer info om konferansen finner du her. Det er ikke akkurat mangel på tanker og refleksjoner rundt konferansens innhold. Disse web 2.0.kløpperne er imponerende produktive! Og helst skal det gjøres før frokost en tidlig lørdag!
Selv har jeg nok med å være til stede på foredragene, forstå det som blir sagt og sette det inn i en relevant kontekst for meg. Og jammen hender det også at tankene surrer og går i opptil flere dager i etterkant, det kalles visst bearbeiding. Først da er jeg kanskje klar til å møte mine venner i skyen og andre mer jordnære steder til meningsutveksling. Men akk- da er festen over for lengst og twitrerne og bloggerne har nye ting å melde, i sann tid.
Hva kreves for å være med i strømmen? I hvert fall to ting: 1) evne til å gjøre mange ting på en gang (lytte, tenke, formidle) 2) redusere fasen til bearbeiding. Eller rettere: løfte bearbeidinga ut av privatrommet og inn i fellesrommet. Kan dette være noe av kjernen i den nye læringslogikken som IKT innebærer?

Som sagt er det flere eksempler på gode refleksjoner. En av dem står Øystein Johannessen, avdelingsdirektør i KD, for. På konferansen hadde han et budskap som jeg tror mange trykket til sitt bryst: " Slipp de pedagogiske innovatørene fram- gi dem lys og varme!" Et viktig utsagn som det ikke er vanskelig å være enig i. Men hva vil det si? Det har aldri manglet ildsjeler i norsk skole. Og mange har sikkert også opplevd støtte fra ledelsen. Det som er den heftigste utfordringene i utviklingsarbeid, er imidlertid sammenhengen mellom den enkeltes praksis og den kollektive praksisen. Da er vi raskt inne på feltet organisasjonsutvikling.

Så er mitt spørsmål: Hvilken rolle har de pedagogiske entreprenørene i forhold til utvikling av en kollektiv praksis på sin skole? Vi vet at en mer kollektivt orientert praksis forutsetter en skolekultur der man lærer av hverandre og der skolens arenaer brukes bevisst til personalets læring. Flere lærere jeg snakket med i Bergen, har utvilsomt mye å bidra med ift å dele sin kompetanse med kolleger. Men urovekkende mange, opplevde ikke en kultur på egen skole der det var legitimt. De ble sett på som type nerder og opplevde at kolleger stengte for kunnskapen de kunne gi. Hvis dette er representativt, tror jeg det er like viktig å gi det kollektive entreprenørskapet lys og varme!

Redskap for læring!

Vurdering er i vinden for tida og begrepene er mange. De to mest vanlig er Vurdering av læring og Vurdering for læring, i tillegg har jeg sett Vurdering som læring. Noe av poenget er vel nettopp å fornye språket rundt vurdering- og ikke minst skape et felles språk.

Under dette ligger det mer en semantikk. Begrepsinndelingen skal vise en klarere sammeheng mellom vurdering og læringsaspektet.

For øvrig gis det en god presentasjon av de ulike begrepene med fokus på læringsperspektivet i boka VURDERING,prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev-og lærlingsvurdering. Redigert av Dobson, Eggen og Smith. Les anmeldelsen i Utdanning her.


Vurdering for læring er kjennetegnet ved at en ser framover, dvs neste trinn i læringa, den fokuserer på lærer og elever i klasserommet og foregår i prinsippet kontinuerlig. Hovedpoenget er å knytte vurdering og læring nærmere hverandre. Vurdering er integrert i hele læringsprosessen. Dermed blir det legitimt å fokusere så mye på vurdering!

Vurdering som læring er et nytt begrep for meg. Begrepet står visstnok sentralt i Skottland. Hovedfokus her er å utvikle elevens kompetanse til å vurdere sin egen og medelevenes kompetanse. Dermed faller det på mange måter inn under det vi forstår med Vurdering for læring, der elevmedvirking er et sentralt aspekt.

Selv foretrekker jeg begrepet Læringsstøttende vurdering. Til en viss grad synes jeg skillet mellom vurdering av og for læring kan sette kunstige skiller i forhold til praksis. I sluttrapporten til Bedre vurderingspraksis skriver forskerne:

"Med bakgrunn i elevenes ulike prestasjoner følger lærerne opp elevene med veiledning for å utvikle elevenes mestring med utgangspunkt i hvor den enkelte elev er. På denne måten kan vurdering av læring også være vurdering for læring.
Vurdering for læring er forbundet med ulike aspekter. Et aspekt er måling av elevens kunnskaper som grunnlag for vurdering for læring. Et annet er forbundet med vektlegging av den nære oppfølgingen av elevens prestasjoner, enten dette dreier seg om elevenes selvvurderinger, parvurdering eller lærerens tilbakemeldinger i klasserommet. Slik kan vurdering for læring gjøre seg nytte av både summative og formative vurderinger. (...) Vi anbefaler også at en er nøye med å unngå en unødig streng dikotomi mellom vurdering for og av læring, ved å presisere at mange
vurderingssituasjoner og – former har både formative og summative elementer."


En partssammensatt gruppe i Buskerud fylkeskommune(med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og SL samt representanter fra utdanningsavdelingen og rektorene) gjorde disse refleksjonene rundt hva den nye vurderingsforskriften innebærer:
- Det er en tydeliggjøring av at vurdering er 1) et redskap i læringsprosessen for både lærer og elev og 2) at det skal lages et system for dokumentasjon av at underveisvurdering er brukt som redskap for læring.
- Vurdering uten karakter er det essensielle, det innebærer et paradigmeskifte.


Derfor der det vel egentlig læring som er i vinden. Det bør vel være relevant for alle med engasjement for skolens primæroppgave!
Og for å ta det et skritt til: vurdering blir virkelig motiverende når det ses i sammenheng med bedre læringsmiljø og økt læringsutbytte for elevene. Hvem vil ikke ha mer skolemotiverte og flinkere elever? Hm, tror kanskje jeg skal utdype det mer i en ny blogg...

Samling med IKT-entusiaster på Kongsberg

Tegn på den nye digitale tida. Jeg hadde ikke anledning til å være til stede på IKT-konferansen på Kongsberg i går, men hva gjør vel det? LiveBloggen til Eva 2.0 gir meg så mye informasjon at det nesten føles som jeg har vært der. Så bra funker det at jeg kunne delta i erfaringsdeling med deltakerne etter konferansen.

Noterer flere spennende innspill om hvordan vi lærer, organisering av læringsarbeidet - trenger vi klasserom? Tydeligvis en god miks av mer visjonære perspektiver og konkrete tips for læreren.

Selv skal jeg følge opp med å lese Rune Krumsvik . "Å være digital i alle fag". Særlig kap 12 "Ein ny digital didaktikk" tror jeg det kan være mye å hente for en som er opptatt av å kople pedagogisk bruk av IKT og mer læringsstøttende vurdering.

Trukket meg som fylkesleder

Jeg bekrefter at jeg har trukket meg som leder av Utdanningsforbundet Buskerud. Det samme har nestleder og seks styrerepresentanter. Det innebærer at åtte av elleve styrerepresentanter har trukket seg. Les oppslag i Utdanningsnytt her.

Begrunnelsen er samarbeidsproblemer innad i fylkeslaget. Det dreier seg ikke om politisk uenighet. Samarbeidsproblemene knytter seg til uenighet om hvilke arbeidsmetoder som er gangbare og akseptable å bruke i organisasjonens interne arbeid.

Dette er den informasjonen jeg ønsker å gi offentligheten. Sentral ledelse og ledere av lokallagene er godt informert.