Læreren er i vinden for tida. Klasserommet er NRKs nye reality-arena i serien Lærerne. På fylkeskontoret har vi derfor gledet oss over å kunne møtes ved morgenkaffen å snakke om tv-og kjendisstoff med mening for en gang skyld. Så langt ser det ut til at serien er realistisk, den viser bredden av utfordringene i skolen og den viser kompetente lærere som håndterer dem godt. Det er bra! Jeg håper også den får dokumentert en gang for alle at en time i klasserommet ikke er det samme som en time på kontoret. Jeg har erfaring med begge deler og vet hvor mye en time på scenen krever av meg!
Mye tyder også på at det er "førstereisgutten" som får mest oppmerksomhet. Den nyutdannede som full av pågangsmot og sikkert en stor dose idealisme, opplever praksissjokket i møte med en krevende klasse og krevende fag. Det blir spennende å følge hans utvikling. Blir han nok en nyutdannet lærer som får nok etter kort tid? Jeg håper ikke det.
Allerede etter første episode kan vi reise mange problemstillinger: Er verktøykassa vi har med fra utdanninga innholdsrik nok? Mye tyder på at den ikke er det, jf debatt rundt lærerutdanninga. Samtidig er det også godt å se at erfaring gjør mester, jf de andre lærerne. Mange av oss har opplevd at det er de nye lærerne som får de største utfordringene, f eks krevende elevgrupper, fag, ugunstig timeplan osv. Stemmer dette med andres erfaringer? Er det i så fall en praksis som bør endres? Hva skal da til for å endre den?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar