onsdag 23. september 2009

Tanker etter kurs

Har vært på kurs i lov- og avtaleverk for nye arbeidsplasstillitsvalgte. Dette er kurs som arbeidsgiver kan misunne oss. Et godt skoleringsopplegg som hyggelig nok får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Kursene er også rene vitamininnsprøytinger for oss arrangører med svært engasjerte og læringsmotiverte deltakere!

Nytteverdien som tillitsvalgt er stor, men som en av deltakerne sa: dette bør være en del av lærerutdanningen. I min egen lederutdanning var det i hvert fall tema. Kanskje ingen dum ide å legge inn en økt om rettigheter og plikter i lærerstudiet også? Og uansett burde vel arbeidsgiveren ta ansvar for å skolere i dette? Så vidt jeg vet skjer ikke det. Men det forutsetter selvsagt at arbeidsgiver er tilstrekkelig skolert, og det er vel heller ikke alltid tilfelle.

Våre ferske tillitsvalgte får derfor mange aha-opplevelser underveis i kurset, f eks knyttet til regler for overtidsgodtgjøring. Mange førskolelærere, lærere og skoleledere går glipp av inntekt fordi de enten ikke kjenner tariffbestemmelsene eller fordi de lar være å kreve sin rett. De vil jo ikke bli stemplet som vankelige eller kanskje til og med usolidariske med arbeidsplassens dårlige økonomi. Det siste er etter min mening verst. I Norge har vi solide tradisjoner for at arbeidslivet er regulert av lover og avtaler inngått av to parter.
Hvorfor er det da slik at mange opplever at det er vanskelig å få gjennomslag når det vises til disse avtalene?

søndag 13. september 2009

Er det for mye gravalvor i skolen?

Hadde en interessant samtale i helgen. Ikke helt tilfeldig var jeg på biltur med en førskolelærer og en lærer på barnetrinnet, Litt tilfeldig - faktisk!- ble tv-serien "Lærerne" nevnt. "En tragisk serie", ifølge førskolelæreren."Hva?", sier vi andre. Serien når nye popularitetshøyder på seerrankingen og alle jeg ellers har snakket med mener den gir en godt og riktig bilde av utfordringene ved å være lærer.

Så var det heller ikke det førskolelæreren reagerte på. Nei, det var mangelen på humor - eller rettere mangelen på bruk av humor og lek som pedagogisk metode i møte med seksåringene. Med forbehold om at serien selvsagt klipper ut enkelte sekvenser og utelater andre, kan det være noe i dette? Kan det være at denne reaksjonen illustrerer en grunnleggende forskjell mellom pedagogisk praksis i barnehagen og skolen? Kanskje heller ikke tilfeldig at reaksjonen knytter seg til den aldersgruppa som barnehagen hadde ansvar for i en ikke altfor fjern fortid.

Vi er for tida veldig opptatte av å gjøre overgangen mellom skoleslagene mer sømløs, særlig overgang ungdomsskole og videregående skole. Bør vi også i større grad fokusere på bedre overganger mellom barnehagen og skolen og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet? Det kunne vel være et bra tema på medlemsmøter i Utdanningsforbundet?!

torsdag 10. september 2009

Hei alle norsklærere!

Solhjell inviterer norsklærere til å si noe om faget og tidsbruk på bloggen til Landslaget for norskundervisning. Les Solhjells innlegg her. Jeg oppfordrer alle - både nåværende og tidligere norsklærere -til å benytte muligheten til å dele erfaringer og tanker med "toppsjefen"!

tirsdag 8. september 2009

Lærerportretter

Egil Børre Johnsen har skrevet bok om lærerskikkelser i litteraturen fra Dickens til Solstad. Referanse til boka her I grunnen en spennende ide. Kanskje en tilvekst i Utdanningsforbundets utvalg av gaveartikler?
Til Aftenposten sier forfatteren at lærerstudenter vil lære mer av denne boka enn en forelesning om hvem læreren er. Jeg skal ikke argumentere mot det. Tror jo generelt skjønnlitteratur kan gi mye kunnskap om hva det vil si å være menneske, rett og slett. Bør i hvert fall kunne fungere godt som grunnlag for refleksjon.

Som fersk lærer tok jeg selv i bruk litterære forbilder - eller snarere det motsatte - i de innledende rundene med elevene. Intet mindre enn Solstads Elias Rukla, lektor på Fagerborg videregående skole, som endte opp med nervøst sammenbrudd etter lang tids frustrasjon over både kolleger og elever. Leste høyt fra kapitlet der Rukla filosoferte over norske 18-åringers manglende forutsetninger for å ta inn over seg den dype innsikten i Ibsens tekster. Tanken var å skape refleksjon rundt Ibsens relevans som innledning til arbeid med en Ibsentekst. Men sant og si gjorde jeg vel samme erfaringer som Solstads (anti)helt. 18-åringene var lite mottakelige for denne typen refleksjon. Da funka det bedre at norsklæreren gjorde noen ganske hjelpeløse forsøk på å ta i bruk nye metoder som f eks "lærer i rolle". Vi sender en takk til Tove Ilsaas! Klikk deg inn på Tove Ilsaas hjemmside her.

onsdag 2. september 2009

Hvis du skal fortsette på denne måten, kan du forlate klasserommet!

Skal læreren ha mulighet til å bortvise elever fra klasserom og verksted i inntil en dag? Ja, sier Bård Vegar og foreslår endring av opplæringsloven. . For mange er det kanskje overraskende at dette ikke allerede er lov. Som statssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte til NRK: dette er egentlig en lovtilpasning til praksis.

Forhistorien er som følger: elevorganisasjonen klaget på praksis ved Gausdal vgs der elever som kom for seint til timen eller manglet lærebøker ble vist til biblioteket. Utdanningsdirektoratet slo fast et det ikke er hjemmel i opplæringsloven for en slik praksis. Bare rektor har rett til å bortvise elever fra undervising.

Det er bred enighet både blant politikere og fagfolk at lærerautoriteten bør styrkes. Internasjonale (Pisa) og nasjonale (elevundersøkelsen) undersøkelser viser at det er mye uro i skolen. Jeg opplever også at lærerne selv er opptatt av å styrke kompetansen sin rundt relasjoner til eleven, lærer som leder osv., ofte samlet i begrepet klasseledelse. Kompislæreren er defintivt ute, men få vil framstå som stivbeinte og autoritære - for å ta ytterpunktene.

Thomas Nordahl treffer mange hjemme når han snakker varmt om elev-lærer relasjonens betydning for elevens læring. Han framholder den autoritative lærer som idealet. Læreren som forener empati og omsorg (varme) for eleven med tydelig grensesetting (kontroll).

I andre sammenhenger snakker han om at læreren må ha et størst mulig utvalg av handlingsalternativer.

Jeg mener begge innfallsvinklene støtter opp under forslaget fra Solhjell. For læreren vil det være ett handlingsalternativ blant mange.