Dei gode døma I

Fordøyer inntrykk fra Hordaland fylkeskommunes IKT-konferanse Dei gode døma. Mer info om konferansen finner du her. Det er ikke akkurat mangel på tanker og refleksjoner rundt konferansens innhold. Disse web 2.0.kløpperne er imponerende produktive! Og helst skal det gjøres før frokost en tidlig lørdag!
Selv har jeg nok med å være til stede på foredragene, forstå det som blir sagt og sette det inn i en relevant kontekst for meg. Og jammen hender det også at tankene surrer og går i opptil flere dager i etterkant, det kalles visst bearbeiding. Først da er jeg kanskje klar til å møte mine venner i skyen og andre mer jordnære steder til meningsutveksling. Men akk- da er festen over for lengst og twitrerne og bloggerne har nye ting å melde, i sann tid.
Hva kreves for å være med i strømmen? I hvert fall to ting: 1) evne til å gjøre mange ting på en gang (lytte, tenke, formidle) 2) redusere fasen til bearbeiding. Eller rettere: løfte bearbeidinga ut av privatrommet og inn i fellesrommet. Kan dette være noe av kjernen i den nye læringslogikken som IKT innebærer?

Som sagt er det flere eksempler på gode refleksjoner. En av dem står Øystein Johannessen, avdelingsdirektør i KD, for. På konferansen hadde han et budskap som jeg tror mange trykket til sitt bryst: " Slipp de pedagogiske innovatørene fram- gi dem lys og varme!" Et viktig utsagn som det ikke er vanskelig å være enig i. Men hva vil det si? Det har aldri manglet ildsjeler i norsk skole. Og mange har sikkert også opplevd støtte fra ledelsen. Det som er den heftigste utfordringene i utviklingsarbeid, er imidlertid sammenhengen mellom den enkeltes praksis og den kollektive praksisen. Da er vi raskt inne på feltet organisasjonsutvikling.

Så er mitt spørsmål: Hvilken rolle har de pedagogiske entreprenørene i forhold til utvikling av en kollektiv praksis på sin skole? Vi vet at en mer kollektivt orientert praksis forutsetter en skolekultur der man lærer av hverandre og der skolens arenaer brukes bevisst til personalets læring. Flere lærere jeg snakket med i Bergen, har utvilsomt mye å bidra med ift å dele sin kompetanse med kolleger. Men urovekkende mange, opplevde ikke en kultur på egen skole der det var legitimt. De ble sett på som type nerder og opplevde at kolleger stengte for kunnskapen de kunne gi. Hvis dette er representativt, tror jeg det er like viktig å gi det kollektive entreprenørskapet lys og varme!