tirsdag 13. april 2010

Dei gode døma I

Fordøyer inntrykk fra Hordaland fylkeskommunes IKT-konferanse Dei gode døma. Mer info om konferansen finner du her. Det er ikke akkurat mangel på tanker og refleksjoner rundt konferansens innhold. Disse web 2.0.kløpperne er imponerende produktive! Og helst skal det gjøres før frokost en tidlig lørdag!
Selv har jeg nok med å være til stede på foredragene, forstå det som blir sagt og sette det inn i en relevant kontekst for meg. Og jammen hender det også at tankene surrer og går i opptil flere dager i etterkant, det kalles visst bearbeiding. Først da er jeg kanskje klar til å møte mine venner i skyen og andre mer jordnære steder til meningsutveksling. Men akk- da er festen over for lengst og twitrerne og bloggerne har nye ting å melde, i sann tid.
Hva kreves for å være med i strømmen? I hvert fall to ting: 1) evne til å gjøre mange ting på en gang (lytte, tenke, formidle) 2) redusere fasen til bearbeiding. Eller rettere: løfte bearbeidinga ut av privatrommet og inn i fellesrommet. Kan dette være noe av kjernen i den nye læringslogikken som IKT innebærer?

Som sagt er det flere eksempler på gode refleksjoner. En av dem står Øystein Johannessen, avdelingsdirektør i KD, for. På konferansen hadde han et budskap som jeg tror mange trykket til sitt bryst: " Slipp de pedagogiske innovatørene fram- gi dem lys og varme!" Et viktig utsagn som det ikke er vanskelig å være enig i. Men hva vil det si? Det har aldri manglet ildsjeler i norsk skole. Og mange har sikkert også opplevd støtte fra ledelsen. Det som er den heftigste utfordringene i utviklingsarbeid, er imidlertid sammenhengen mellom den enkeltes praksis og den kollektive praksisen. Da er vi raskt inne på feltet organisasjonsutvikling.

Så er mitt spørsmål: Hvilken rolle har de pedagogiske entreprenørene i forhold til utvikling av en kollektiv praksis på sin skole? Vi vet at en mer kollektivt orientert praksis forutsetter en skolekultur der man lærer av hverandre og der skolens arenaer brukes bevisst til personalets læring. Flere lærere jeg snakket med i Bergen, har utvilsomt mye å bidra med ift å dele sin kompetanse med kolleger. Men urovekkende mange, opplevde ikke en kultur på egen skole der det var legitimt. De ble sett på som type nerder og opplevde at kolleger stengte for kunnskapen de kunne gi. Hvis dette er representativt, tror jeg det er like viktig å gi det kollektive entreprenørskapet lys og varme!

tirsdag 23. mars 2010

Redskap for læring!

Vurdering er i vinden for tida og begrepene er mange. De to mest vanlig er Vurdering av læring og Vurdering for læring, i tillegg har jeg sett Vurdering som læring. Noe av poenget er vel nettopp å fornye språket rundt vurdering- og ikke minst skape et felles språk.

Under dette ligger det mer en semantikk. Begrepsinndelingen skal vise en klarere sammeheng mellom vurdering og læringsaspektet.

For øvrig gis det en god presentasjon av de ulike begrepene med fokus på læringsperspektivet i boka VURDERING,prinsipper og praksis. Nye perspektiver på elev-og lærlingsvurdering. Redigert av Dobson, Eggen og Smith. Les anmeldelsen i Utdanning her.


Vurdering for læring er kjennetegnet ved at en ser framover, dvs neste trinn i læringa, den fokuserer på lærer og elever i klasserommet og foregår i prinsippet kontinuerlig. Hovedpoenget er å knytte vurdering og læring nærmere hverandre. Vurdering er integrert i hele læringsprosessen. Dermed blir det legitimt å fokusere så mye på vurdering!

Vurdering som læring er et nytt begrep for meg. Begrepet står visstnok sentralt i Skottland. Hovedfokus her er å utvikle elevens kompetanse til å vurdere sin egen og medelevenes kompetanse. Dermed faller det på mange måter inn under det vi forstår med Vurdering for læring, der elevmedvirking er et sentralt aspekt.

Selv foretrekker jeg begrepet Læringsstøttende vurdering. Til en viss grad synes jeg skillet mellom vurdering av og for læring kan sette kunstige skiller i forhold til praksis. I sluttrapporten til Bedre vurderingspraksis skriver forskerne:

"Med bakgrunn i elevenes ulike prestasjoner følger lærerne opp elevene med veiledning for å utvikle elevenes mestring med utgangspunkt i hvor den enkelte elev er. På denne måten kan vurdering av læring også være vurdering for læring.
Vurdering for læring er forbundet med ulike aspekter. Et aspekt er måling av elevens kunnskaper som grunnlag for vurdering for læring. Et annet er forbundet med vektlegging av den nære oppfølgingen av elevens prestasjoner, enten dette dreier seg om elevenes selvvurderinger, parvurdering eller lærerens tilbakemeldinger i klasserommet. Slik kan vurdering for læring gjøre seg nytte av både summative og formative vurderinger. (...) Vi anbefaler også at en er nøye med å unngå en unødig streng dikotomi mellom vurdering for og av læring, ved å presisere at mange
vurderingssituasjoner og – former har både formative og summative elementer."


En partssammensatt gruppe i Buskerud fylkeskommune(med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og SL samt representanter fra utdanningsavdelingen og rektorene) gjorde disse refleksjonene rundt hva den nye vurderingsforskriften innebærer:
- Det er en tydeliggjøring av at vurdering er 1) et redskap i læringsprosessen for både lærer og elev og 2) at det skal lages et system for dokumentasjon av at underveisvurdering er brukt som redskap for læring.
- Vurdering uten karakter er det essensielle, det innebærer et paradigmeskifte.


Derfor der det vel egentlig læring som er i vinden. Det bør vel være relevant for alle med engasjement for skolens primæroppgave!
Og for å ta det et skritt til: vurdering blir virkelig motiverende når det ses i sammenheng med bedre læringsmiljø og økt læringsutbytte for elevene. Hvem vil ikke ha mer skolemotiverte og flinkere elever? Hm, tror kanskje jeg skal utdype det mer i en ny blogg...

torsdag 4. februar 2010

Samling med IKT-entusiaster på Kongsberg

Tegn på den nye digitale tida. Jeg hadde ikke anledning til å være til stede på IKT-konferansen på Kongsberg i går, men hva gjør vel det? LiveBloggen til Eva 2.0 gir meg så mye informasjon at det nesten føles som jeg har vært der. Så bra funker det at jeg kunne delta i erfaringsdeling med deltakerne etter konferansen.

Noterer flere spennende innspill om hvordan vi lærer, organisering av læringsarbeidet - trenger vi klasserom? Tydeligvis en god miks av mer visjonære perspektiver og konkrete tips for læreren.

Selv skal jeg følge opp med å lese Rune Krumsvik . "Å være digital i alle fag". Særlig kap 12 "Ein ny digital didaktikk" tror jeg det kan være mye å hente for en som er opptatt av å kople pedagogisk bruk av IKT og mer læringsstøttende vurdering.

tirsdag 2. februar 2010

Trukket meg som fylkesleder

Jeg bekrefter at jeg har trukket meg som leder av Utdanningsforbundet Buskerud. Det samme har nestleder og seks styrerepresentanter. Det innebærer at åtte av elleve styrerepresentanter har trukket seg. Les oppslag i Utdanningsnytt her.

Begrunnelsen er samarbeidsproblemer innad i fylkeslaget. Det dreier seg ikke om politisk uenighet. Samarbeidsproblemene knytter seg til uenighet om hvilke arbeidsmetoder som er gangbare og akseptable å bruke i organisasjonens interne arbeid.

Dette er den informasjonen jeg ønsker å gi offentligheten. Sentral ledelse og ledere av lokallagene er godt informert.

tirsdag 3. november 2009

Vår Obama!

En dag med mange inntrykk:

Pkt 1. Vi har fått ny ledelse!
Etter en sikkert slitsom høst for våre lederkanditater - hønnor til Terje V for at han takket dem for deres verdige takling av presset!- - var det endelig tid for avklaring. Mine forventinger ble innfridd. Landsmøtet tok ansvar for at lederkandidatene ble båret fram på en bølge av pene ord og forventinger - helt fortjent. Valgresultatet kunne ikke bli jevnere. Vi har valgt en ledelse med et sterk og klart mandat. Her er det bare vinnere!

Jeg nøler ikke med å kalle Mimi vår Obama. Signaleffekten er stor ved at Utdanningsforbundet har valgt en førskolelærer som leder. Det betyr helt sikker mye for den medlemsgruppen - og det betyr mye for oss andre! Yes, we can!

2. Vi har fått ny organisasjonsstruktur.
Formell struktur er selvsagt viktig, og vi håper alle den som er valgt i dag vil bringe oss framover. Men like viktig er organisasjonens kultur. Den må det også jobbes med framover!

3. Vi har møtt Kristin for første gang.
Jeg er ikke det minste i tvil om at dette vil bli framstilt som et jubelmøte i media. Og det er helt greit! Både statsråden og landmøtet har rygg til å bære det, jf tidligere blogginnlegg.

4. Hilsen fra Fred van Leeuwen, generalsekretær i Education International
Jeg må si at hans hilsen satte landsmøtet vårt i perspektiv. Om enn så viktig og riktig profesjonsdebatten vår er, våre kolleger og fagforeningsvenner i resten av verden sliter med mer grunnleggende problestillinger. Ord som crisis og solidarity gikk igjen. To ord som jeg tror ikke er nevnt i våre landsmøtedokumenter. Kanskje litt tankevekkende?!
Hans utsagn: We are not the problem, we are the solution! skal jeg huske.

mandag 2. november 2009

Bakrus!

For en rå og tøff start gruppa Katzenjammer ga oss ved åpninga i dag! Lenke til Katzenjammers hjemmeside

Det skal godt gjøres å holde det trykket oppe de neste fire dagene, men vitamininnsprøyting av denne typen er alltid takknemlig. Godt å ha med seg på landsmøtets første dag når klokka strekker seg mot ni og magen er klar for noe annet enn Grethe Roedes nei-mat. Landesmøtet er ingen pusteøvelse!

Fra før klinger ikke katzenjammer positivt i mine ører. Nå tenker jeg altså ikke på bandet, men på hva ordet uttrykker. Så vidt jeg vet, er dette et ord som innenfor den tyske språkkretsen betyr bakrus. Og da er det kanskje slik da at åpningen med Katzenjammer faktisk gir landsmøtet bakrus - i positiv forstand!


Det var ingen enkel oppgave for Helga å overta etter det kunstneriske fyrverkeriet. Men hun vekket stor entusiasme hos meg - og etter applausen og korridorpraten å dømme- også hos veldig mange andre.

Fritt etter hukommelsen siterer jeg fra lederens problemstillinger knyttet til profesjonsperspektivet.
Profesjonen utfordres av at:
1. utdanning har et smalere perspektiv som instrument for økonomisk vekst
2. tiltakende kontrollsystemer
3. kontroll og styring skaper press på yrkesutøvelsen
4. tilgang til kunnskapskildene er tilgjengelige for de aller fleste
5. vi lever i en rettighetsorientert tid

Konsekvensene av dette er
1. at de profesjonelle kontinuerlig må legitimere sin rolle og sine valg
2. innsnevret handlingsrom for de profesjonelle

Etter min mening en svært presis poengtering av utfordringene vi står foran! Og det utfordrer oss på valg av strategier. Det tror jeg blir den viktigste diskusjonen i neste landsmøteperiode.

Gunn Imsen (professor i pedagogikk ved NTNU) har skrevet en artikkel i Bedre skole 1/09 lenke til artikkelen som jeg har kopiert til hele delegasjonen vår. Den gir et veldig interessant bilde av profesjonens utfordringer i de nye styrinsregimene. Det er særlig ett sitat som trigger meg:"Lærernes profesjonelle kunnskapsbase er for lite omforent og klartgjort, og for lite tydeliggjort for omverdenen. Her har lærerprofesjonen en stor, kollektiv utfordring å ta fatt i." (s 48) Tar vi utfordringen? Og hvordan løser vi den? Kanskje jeg blir klokere etter diskusjonen i saken om morgendagens barnehage og skole i morgen!

fredag 30. oktober 2009

Kanskje kommer kongen?

Gladnyhetene strømmer på nå før landsmøtet. Den ene dagen preger en smilende nyslått kunnskapsminister hjemmesiden: Kristin kommer på landsmøtet, den neste: Jens kommer på landsmøtet. Hva blir det neste?
Så vidt jeg vet er det første gangen Utdanningsforbundet eller noen av urorganisasjonene, har blitt beæret med statsministervisitt. Er det tilfeldig? Neppe. Vi får vel tro at Jens har andre motiver enn å komme seg unna Karitas bokslipp. Selv om kalenderen til Jens viser at han har et stramt program onsdag formiddag, rekker han nok å sjarmere landsmøtet før han haster videre til åpning av Lillehammer læringssenter.

"Jeg er helt sikker på at landsmøtet vil gi dem en varm velkomst og ha store forventinger til budskapene som kommer," sier leder Helga. Kontrasten til landsmøtet 2003 er påfallende. Da var det en annen statsråd-Kristin som var ventet - og forspillet var mer preget av skepsis og harme enn forventninger og varme.

I forkant av landsmøtet hadde enkelte medieutspill fra tillitsvalgte sådd tvil om ministeren i det hele tatt var velkommen. Kunne vi vente pipekonsert og at landsmøtet vendte statsråden ryggen, bokstavelig talt? Stemningen var såpass opphetet at Helga fra talestolen ba landsmøtet besinne seg og ta imot statsråden med høflighet - hun var tross alt invitert. Vi tok poenget!

Men hva skjedde? En ting er å opptre reservert høflig, men spontanapplaus og velvillig latter er ikke ingredienser i en slik oppskrift. Og det var netopp det som skjedde! Dagbladet hadde overskriften Clemet sjarmerte lærerne les oppslaget her


Noen av oss bar med oss en skuffelse over dette helt inn i landsmøte-middagen der fru Clemet fikk nye muligheter til å utfolde seg med sjarm og vidd. Borgerskapets diskrete sjarm funker også utenfor egen klasse.

Men altså- det blir nok lettere for dette landsmøtet. Godt landsmøte!