søndag 23. august 2009

Sosiale medier - den 5. statsmakt?

Som ny blogger, sjekker jeg mer erfarne bloggere for gode tips. Hva er vel mer naturlig enn å søke ny kunnnskap hos kunnskapsministeren. Bård Vegar er en flittig bruker både av blogg - og Twitter har jeg skjønt. Hvor tar de tida fra?

Under etiketten "lærer" var det et innlegg fra i sommer hvor han ba skolefolk om innspill til den nye forskriften på ett bestemt punkt.Lærernes ansvar for å ha grunnlaget for vurdering.
33 skolefolk, mest lærere i vgo, tok utfordringen.

Utkastet statsråden vil ha konkrete innspill på, er Udirs siste forslag på grunnlag av høringsrunden. Vi er altså på oppløpssida. Jeg har ikke detaljkunnskap om den interne saksgangen i KD, men kan ikke la være å reflektere over følgende:
- hvor stor reell vekt legger statsråden på innspillene fra andre bloggere?
- hvis vi forutsetter at han gjør det ( det motsatte ville jo ta seg dårlig ut, jf kaste blår i øynene osv, osv), er det ukomplisert? For en som har tilpasset seg det representative demokratiet - ikke minst aktuelt i disse dager- reagerer ryggmarksrefleksen. Selvfølgelig bra med direkte innpass til makta, men hva er konsekvensene? Er det fritt fram for de ressurssterke indiviualistene? Og i dette tilfelle: skolefolk med digital kompetanse og interesse. (foreløpig er det et lite miljø).

- Hva blir Utdanningsforbundets rolle? Oppfordre enkeltmedlemmer til å melde seg på når Bård Vegar søker råd?

Noen kommentarer?

5 kommentarer:

  1. Ikkje rart ryggmarksrefleksen reagerer. Eg les for tida "Throwing Sheep in the Boardroom" av Fraser& Dutta. Den handlar om korleis sosiale medier truar og endrar hierarkiske strukturar i samfunnet.Og dette skjer fort! Dei samanliknar Web 2.0-revolusjonen med Gutenberg og konsevensane trykkekunsten fekk på langs sikt (reformasjon, industriell revolusjon, demokratisering osv.) Eg trur vi ein periode lever med eit både- og. Solhjell må forholde seg til etablerte medverkningskanalar, men han kan og skaffe seg kunnskap gjennom direkte kontakt med "grasrota". Twitter er jo eigentleg berre ein geografisk ubegrensa samtale. Som å stå på stand og møte veldig mange. Ikkje problematisk, slik eg ser det.

    SvarSlett
  2. Flott å se deg som blogger, og som nytiltrådt fylkesleder.

    Enig med kirsle - hele poenget med sosiale medier er at de tillater direkte kommunikasjon med en utvidet skare mennesker.

    Lærerne har jo nesten være fraværende fra den skolepolitiske debatten de siste ti årene, men begynner heldigvis å dukke opp igjen nå. Og jeg ønsker meg (enda) flere lærerstemmer som samtaler om skole og utdanning i sosiale (og usosiale) medier. Hvis Utdanningsforbundet skulle synes dette er et problem, så er det kanskje fordi Utdanningsforbundet er en svært hierarkisk organiasjon ...

    Rent prinsipielt bør Solhjell (og andre) legge samme vekt på ytringer de møter på nettet eller på avisenes leserbrevsider, som de legger på meninger ytret av individer de møter i RL. Hverken mer eller mindre.

    SvarSlett
  3. Takk for kloke innspill. Enig i at dette utfordrer tradisjonelle (og også hierarkiske) maktkanaler og at det i utgangspunktet er et gode med åpne kanaler til makta. Jeg er en av dem som f eks har bejublet Obamas bruk av sosiale medier for å gi den vanlige borger mer direkte innflytekse (f eks ved å be om innspill til lover).
    Men bør ikke denne formen for innflytekse også ha noen rammmer slik at det sikrer like muligheter for påvirkning i størst mulig grad. I tilfelle vurderingsforskriften stiller jeg kritiske spørsmål til to ting: 1) tidspunktet for at Solhjell ber om innspill, dvs etter en bred høringsrunde. 2) pkt 1 kombinert med at det ikke er kjent for mange at han nå er på jakt etter innspill. Det er litt for tilfeldig hvem som leser hans blogg i en stille ferietid.

    SvarSlett
  4. Forstår du er usikker på kor stor vekt for eksempel Solhjell vil legge på innspel han får via Twitter og likande medier. Eg trur han brukar Twitter for å vere synleg, for å nå nye grupper og for ta del i ein uformell "samtale" om aktuelle saker. Han og andre som deltar i samtalen får kunnskap og innsikt, men han vil vere klar over at dei han møter på Twitter ikkje nødvendigvis er representative for utdanningssektoren. Det er framleis dei formelle kanalane som tel når avgjerder skal takast. Likevel kan Twitter vere ein verdifull arena for debatt og erfaringsdeling. Og samspelet med andre medier er interessant. Ikkje sjeldan blir Twitter-sfæren referert i tradisjonelle medier, og har då blitt ein maktfaktor.

    SvarSlett
  5. Ja, langt på vei enig i Kirsles vurderinger, og det er nettopp et hun skriver mot slutten som spennende, dvs samspillet mellom nye og tradisjonelle medier. Her må vel snart samfunnsviterne kjenne sin besøkningtid!

    SvarSlett