Lærerne blir kjendiser!

Læreren er i vinden for tida. Klasserommet er NRKs nye reality-arena i serien Lærerne. På fylkeskontoret har vi derfor gledet oss over å kunne møtes ved morgenkaffen å snakke om tv-og kjendisstoff med mening for en gang skyld. Så langt ser det ut til at serien er realistisk, den viser bredden av utfordringene i skolen og den viser kompetente lærere som håndterer dem godt. Det er bra! Jeg håper også den får dokumentert en gang for alle at en time i klasserommet ikke er det samme som en time på kontoret. Jeg har erfaring med begge deler og vet hvor mye en time på scenen krever av meg!

Mye tyder også på at det er "førstereisgutten" som får mest oppmerksomhet. Den nyutdannede som full av pågangsmot og sikkert en stor dose idealisme, opplever praksissjokket i møte med en krevende klasse og krevende fag. Det blir spennende å følge hans utvikling. Blir han nok en nyutdannet lærer som får nok etter kort tid? Jeg håper ikke det.

Allerede etter første episode kan vi reise mange problemstillinger: Er verktøykassa vi har med fra utdanninga innholdsrik nok? Mye tyder på at den ikke er det, jf debatt rundt lærerutdanninga. Samtidig er det også godt å se at erfaring gjør mester, jf de andre lærerne. Mange av oss har opplevd at det er de nye lærerne som får de største utfordringene, f eks krevende elevgrupper, fag, ugunstig timeplan osv. Stemmer dette med andres erfaringer? Er det i så fall en praksis som bør endres? Hva skal da til for å endre den?

Pedagogene tar ansvar- hva med politikerne?

I disse dager begynner rundt 3000 førsteklassinger i Buskerud på det som for de fleste blir et 13-årig skoleløp. Både barna og foreldrene ser trolig dette i møte med spente følelser og forventninger. Foreldrene forventer særlig at barna skal føle seg trygge på skolen, at de tas på alvor og blir sett og hørt. De fleste har med seg gode erfaringer fra barnehagen. Vi vet at med god pedagogisk kompetanse, har barnehagen stor betydning for barnas senere læringsutbytte i skolen. Hva venter dem på skolen?

Norsk skole har mange positive kjennetegn. Vi har en fellesskole med høy grad av likeverdig tilbud til alle elever uansett hvor de bor og uavhengig av foreldres inntekt og sosiale status. Elevene trives veldig godt, særlig sosialt, og lærerne trives også svært godt sammen med elevene. Foreldrene kan altså i stor grad senke skuldrene. Norsk skole er preget av trygghet, respekt for eleven og gode sosiale relasjoner. Hovedutfordringen er å videreutvikle læringsmiljøer der hver elev opplever god læring. Våre medlemmer i skolen og andre utdanningsansvarlige virksomheter tar utfordringen på alvor.

Vi kan love elever og foreldre at vi skal:
1) ha faglige forventinger til alle elever basert på deres forutsetninger
2) bidra til trygge og utviklende læringsmiljøer for alle elever
3) gi gode tilbakemeldingar på det elevene gjør med vekt på at de skal oppleve mestring
4) ha et godt samarbeid med foreldre og foresatte
5) ha strenge krav til egen faglig og pedagogisk kompetanse

Profesjonen tar mye ansvar for å utvikle kvalitet på disse områdene. Da må politikerne bidra med gode rammebetingelser som best sikres ved å lovfeste entydige nasjonale standarder.

Vi har disse forventningene til politikerne og den framtidige regjeringserklæringen:
1) Minst 50% av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere, jf betydningen av tidlig innsats. I dag er andelen ca 32%. I Buskerud øker antall dispensasjoner fra kravet om pedagogisk leder/styrer hvert år. Det er altså langt til mål.
2) Innføring av nasjonale standarder for bemanning, gruppestørrelse og areal i barnehagen
3) Lovfesting av entydige nasjonale standarder for lærertetthet og klasse/gruppestørrelse i skolen. I videregående opplæring tilpasses gruppestørrelsen de ulike utdanningsprogrammene.
4) Lovfesting av at det skal være to lærere i fag der det er bevilget penger til forsterket opplæring, dvs norsk og matematikk, hvis klassen/gruppa har mer enn 18 elever på 1.- 4.trinn. Erfaringene i Buskerud viser at mange kommuner bruker overførte midler til økt lærertetthet i småskoletrinnet til å redusere underskuddet i stedet. Øremerking sikrer at pengene blir brukt til det de er ment for.
5) Styrke kompetansen til pedagogene i barnehagen og skolen ved å innføre et permanent system for etter- og videreutdanning for førskolelærere og utvide det permanente systemet for videreutdanning for lærere til å inkludere etterutdanning.

På vegne av våre 6500 medlemmer som skal ta et valg i høst: Vi trenger konkrete og etterprøvbare valgløfter! Tar dere utfordringen, politikere?

Sosiale medier - den 5. statsmakt?

Som ny blogger, sjekker jeg mer erfarne bloggere for gode tips. Hva er vel mer naturlig enn å søke ny kunnnskap hos kunnskapsministeren. Bård Vegar er en flittig bruker både av blogg - og Twitter har jeg skjønt. Hvor tar de tida fra?

Under etiketten "lærer" var det et innlegg fra i sommer hvor han ba skolefolk om innspill til den nye forskriften på ett bestemt punkt.Lærernes ansvar for å ha grunnlaget for vurdering.
33 skolefolk, mest lærere i vgo, tok utfordringen.

Utkastet statsråden vil ha konkrete innspill på, er Udirs siste forslag på grunnlag av høringsrunden. Vi er altså på oppløpssida. Jeg har ikke detaljkunnskap om den interne saksgangen i KD, men kan ikke la være å reflektere over følgende:
- hvor stor reell vekt legger statsråden på innspillene fra andre bloggere?
- hvis vi forutsetter at han gjør det ( det motsatte ville jo ta seg dårlig ut, jf kaste blår i øynene osv, osv), er det ukomplisert? For en som har tilpasset seg det representative demokratiet - ikke minst aktuelt i disse dager- reagerer ryggmarksrefleksen. Selvfølgelig bra med direkte innpass til makta, men hva er konsekvensene? Er det fritt fram for de ressurssterke indiviualistene? Og i dette tilfelle: skolefolk med digital kompetanse og interesse. (foreløpig er det et lite miljø).

- Hva blir Utdanningsforbundets rolle? Oppfordre enkeltmedlemmer til å melde seg på når Bård Vegar søker råd?

Noen kommentarer?

Frp og fagforeningsrettigheter

LO har som kjent gått kraftig ut mot Frp og kalt deres politikk en krigserklæring mot fagbevegelsen. Utdanningsforbundet og Unio har en mer forsiktig linje. Men i kritikken av Frp mht fagforeningsrettigheter bør Helga og Anders kunne finne seg vel til rette i samme båt som Roar. I en kronikk i Dagbladet 14.8.09. belyser historikeren Harald Berntsen flere sider ved Frps politikk som bør interessere alle fagorganiserte. Berntsen gjør et poeng av at Frp i sitt nyeste prinsipp- og handlingsprogram har prøvd ”å gjøre seg mer lekkert for landets lønnsarbeidere ved å slipe bort enkelte av sine mest åpenbare fagforeningsfiendtlige kanter.” Likevel mener Berntsen at det ikke skal mye pirking til før ”den gamle hoven stikker fram.”.

Ved å pirke i Frps syn på landsomfattende avtaler, begrensinger i streikeretten for visse grupper - Per Sandbergs kritikk av lærerstreiken forsommeren 2008 brukes som illustrasjon- samt følgende sitat fra partiet når det gjelder inntektspolitikk: Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne inntektsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet”, viser Berntsen oss hoven.

Vi har hørt om Adam Smith og markedets usynlige hånd. Her ser vi kanskje Sivs usynlige hånd?

Jeg - en blogger

Det er med en viss beven jeg fyller min nye identitet som blogger. Her gjelder det å by på noe som er interessant nok til at noen gidder å lese det. Jeg velger derfor å begynne med noen tanker som allerede er testet på publikum. Her er min takketale til årsmøtet i Utdanningsforbundet Buskerud etter at jeg ble valgt til fylkesleder i mai. Det kan regnes som min programerklæring. Planen er at jeg vil følge opp med utdypinger i bloggene framover. Her er koplingen til takketalen.