En dag med mange inntrykk:
Pkt 1. Vi har fått ny ledelse!
Etter en sikkert slitsom høst for våre lederkanditater - hønnor til Terje V for at han takket dem for deres verdige takling av presset!- - var det endelig tid for avklaring. Mine forventinger ble innfridd. Landsmøtet tok ansvar for at lederkandidatene ble båret fram på en bølge av pene ord og forventinger - helt fortjent. Valgresultatet kunne ikke bli jevnere. Vi har valgt en ledelse med et sterk og klart mandat. Her er det bare vinnere!
Jeg nøler ikke med å kalle Mimi vår Obama. Signaleffekten er stor ved at Utdanningsforbundet har valgt en førskolelærer som leder. Det betyr helt sikker mye for den medlemsgruppen - og det betyr mye for oss andre! Yes, we can!
2. Vi har fått ny organisasjonsstruktur.
Formell struktur er selvsagt viktig, og vi håper alle den som er valgt i dag vil bringe oss framover. Men like viktig er organisasjonens kultur. Den må det også jobbes med framover!
3. Vi har møtt Kristin for første gang.
Jeg er ikke det minste i tvil om at dette vil bli framstilt som et jubelmøte i media. Og det er helt greit! Både statsråden og landmøtet har rygg til å bære det, jf tidligere blogginnlegg.
4. Hilsen fra Fred van Leeuwen, generalsekretær i Education International
Jeg må si at hans hilsen satte landsmøtet vårt i perspektiv. Om enn så viktig og riktig profesjonsdebatten vår er, våre kolleger og fagforeningsvenner i resten av verden sliter med mer grunnleggende problestillinger. Ord som crisis og solidarity gikk igjen. To ord som jeg tror ikke er nevnt i våre landsmøtedokumenter. Kanskje litt tankevekkende?!
Hans utsagn: We are not the problem, we are the solution! skal jeg huske.
tirsdag 3. november 2009
mandag 2. november 2009
Bakrus!
For en rå og tøff start gruppa Katzenjammer ga oss ved åpninga i dag! Lenke til Katzenjammers hjemmeside
Det skal godt gjøres å holde det trykket oppe de neste fire dagene, men vitamininnsprøyting av denne typen er alltid takknemlig. Godt å ha med seg på landsmøtets første dag når klokka strekker seg mot ni og magen er klar for noe annet enn Grethe Roedes nei-mat. Landesmøtet er ingen pusteøvelse!
Fra før klinger ikke katzenjammer positivt i mine ører. Nå tenker jeg altså ikke på bandet, men på hva ordet uttrykker. Så vidt jeg vet, er dette et ord som innenfor den tyske språkkretsen betyr bakrus. Og da er det kanskje slik da at åpningen med Katzenjammer faktisk gir landsmøtet bakrus - i positiv forstand!
Det var ingen enkel oppgave for Helga å overta etter det kunstneriske fyrverkeriet. Men hun vekket stor entusiasme hos meg - og etter applausen og korridorpraten å dømme- også hos veldig mange andre.
Fritt etter hukommelsen siterer jeg fra lederens problemstillinger knyttet til profesjonsperspektivet.
Profesjonen utfordres av at:
1. utdanning har et smalere perspektiv som instrument for økonomisk vekst
2. tiltakende kontrollsystemer
3. kontroll og styring skaper press på yrkesutøvelsen
4. tilgang til kunnskapskildene er tilgjengelige for de aller fleste
5. vi lever i en rettighetsorientert tid
Konsekvensene av dette er
1. at de profesjonelle kontinuerlig må legitimere sin rolle og sine valg
2. innsnevret handlingsrom for de profesjonelle
Etter min mening en svært presis poengtering av utfordringene vi står foran! Og det utfordrer oss på valg av strategier. Det tror jeg blir den viktigste diskusjonen i neste landsmøteperiode.
Gunn Imsen (professor i pedagogikk ved NTNU) har skrevet en artikkel i Bedre skole 1/09 lenke til artikkelen som jeg har kopiert til hele delegasjonen vår. Den gir et veldig interessant bilde av profesjonens utfordringer i de nye styrinsregimene. Det er særlig ett sitat som trigger meg:"Lærernes profesjonelle kunnskapsbase er for lite omforent og klartgjort, og for lite tydeliggjort for omverdenen. Her har lærerprofesjonen en stor, kollektiv utfordring å ta fatt i." (s 48) Tar vi utfordringen? Og hvordan løser vi den? Kanskje jeg blir klokere etter diskusjonen i saken om morgendagens barnehage og skole i morgen!
Det skal godt gjøres å holde det trykket oppe de neste fire dagene, men vitamininnsprøyting av denne typen er alltid takknemlig. Godt å ha med seg på landsmøtets første dag når klokka strekker seg mot ni og magen er klar for noe annet enn Grethe Roedes nei-mat. Landesmøtet er ingen pusteøvelse!
Fra før klinger ikke katzenjammer positivt i mine ører. Nå tenker jeg altså ikke på bandet, men på hva ordet uttrykker. Så vidt jeg vet, er dette et ord som innenfor den tyske språkkretsen betyr bakrus. Og da er det kanskje slik da at åpningen med Katzenjammer faktisk gir landsmøtet bakrus - i positiv forstand!
Det var ingen enkel oppgave for Helga å overta etter det kunstneriske fyrverkeriet. Men hun vekket stor entusiasme hos meg - og etter applausen og korridorpraten å dømme- også hos veldig mange andre.
Fritt etter hukommelsen siterer jeg fra lederens problemstillinger knyttet til profesjonsperspektivet.
Profesjonen utfordres av at:
1. utdanning har et smalere perspektiv som instrument for økonomisk vekst
2. tiltakende kontrollsystemer
3. kontroll og styring skaper press på yrkesutøvelsen
4. tilgang til kunnskapskildene er tilgjengelige for de aller fleste
5. vi lever i en rettighetsorientert tid
Konsekvensene av dette er
1. at de profesjonelle kontinuerlig må legitimere sin rolle og sine valg
2. innsnevret handlingsrom for de profesjonelle
Etter min mening en svært presis poengtering av utfordringene vi står foran! Og det utfordrer oss på valg av strategier. Det tror jeg blir den viktigste diskusjonen i neste landsmøteperiode.
Gunn Imsen (professor i pedagogikk ved NTNU) har skrevet en artikkel i Bedre skole 1/09 lenke til artikkelen som jeg har kopiert til hele delegasjonen vår. Den gir et veldig interessant bilde av profesjonens utfordringer i de nye styrinsregimene. Det er særlig ett sitat som trigger meg:"Lærernes profesjonelle kunnskapsbase er for lite omforent og klartgjort, og for lite tydeliggjort for omverdenen. Her har lærerprofesjonen en stor, kollektiv utfordring å ta fatt i." (s 48) Tar vi utfordringen? Og hvordan løser vi den? Kanskje jeg blir klokere etter diskusjonen i saken om morgendagens barnehage og skole i morgen!
fredag 30. oktober 2009
Kanskje kommer kongen?
Gladnyhetene strømmer på nå før landsmøtet. Den ene dagen preger en smilende nyslått kunnskapsminister hjemmesiden: Kristin kommer på landsmøtet, den neste: Jens kommer på landsmøtet. Hva blir det neste?
Så vidt jeg vet er det første gangen Utdanningsforbundet eller noen av urorganisasjonene, har blitt beæret med statsministervisitt. Er det tilfeldig? Neppe. Vi får vel tro at Jens har andre motiver enn å komme seg unna Karitas bokslipp. Selv om kalenderen til Jens viser at han har et stramt program onsdag formiddag, rekker han nok å sjarmere landsmøtet før han haster videre til åpning av Lillehammer læringssenter.
"Jeg er helt sikker på at landsmøtet vil gi dem en varm velkomst og ha store forventinger til budskapene som kommer," sier leder Helga. Kontrasten til landsmøtet 2003 er påfallende. Da var det en annen statsråd-Kristin som var ventet - og forspillet var mer preget av skepsis og harme enn forventninger og varme.
I forkant av landsmøtet hadde enkelte medieutspill fra tillitsvalgte sådd tvil om ministeren i det hele tatt var velkommen. Kunne vi vente pipekonsert og at landsmøtet vendte statsråden ryggen, bokstavelig talt? Stemningen var såpass opphetet at Helga fra talestolen ba landsmøtet besinne seg og ta imot statsråden med høflighet - hun var tross alt invitert. Vi tok poenget!
Men hva skjedde? En ting er å opptre reservert høflig, men spontanapplaus og velvillig latter er ikke ingredienser i en slik oppskrift. Og det var netopp det som skjedde! Dagbladet hadde overskriften Clemet sjarmerte lærerne les oppslaget her
Noen av oss bar med oss en skuffelse over dette helt inn i landsmøte-middagen der fru Clemet fikk nye muligheter til å utfolde seg med sjarm og vidd. Borgerskapets diskrete sjarm funker også utenfor egen klasse.
Men altså- det blir nok lettere for dette landsmøtet. Godt landsmøte!
Så vidt jeg vet er det første gangen Utdanningsforbundet eller noen av urorganisasjonene, har blitt beæret med statsministervisitt. Er det tilfeldig? Neppe. Vi får vel tro at Jens har andre motiver enn å komme seg unna Karitas bokslipp. Selv om kalenderen til Jens viser at han har et stramt program onsdag formiddag, rekker han nok å sjarmere landsmøtet før han haster videre til åpning av Lillehammer læringssenter.
"Jeg er helt sikker på at landsmøtet vil gi dem en varm velkomst og ha store forventinger til budskapene som kommer," sier leder Helga. Kontrasten til landsmøtet 2003 er påfallende. Da var det en annen statsråd-Kristin som var ventet - og forspillet var mer preget av skepsis og harme enn forventninger og varme.
I forkant av landsmøtet hadde enkelte medieutspill fra tillitsvalgte sådd tvil om ministeren i det hele tatt var velkommen. Kunne vi vente pipekonsert og at landsmøtet vendte statsråden ryggen, bokstavelig talt? Stemningen var såpass opphetet at Helga fra talestolen ba landsmøtet besinne seg og ta imot statsråden med høflighet - hun var tross alt invitert. Vi tok poenget!
Men hva skjedde? En ting er å opptre reservert høflig, men spontanapplaus og velvillig latter er ikke ingredienser i en slik oppskrift. Og det var netopp det som skjedde! Dagbladet hadde overskriften Clemet sjarmerte lærerne les oppslaget her
Noen av oss bar med oss en skuffelse over dette helt inn i landsmøte-middagen der fru Clemet fikk nye muligheter til å utfolde seg med sjarm og vidd. Borgerskapets diskrete sjarm funker også utenfor egen klasse.
Men altså- det blir nok lettere for dette landsmøtet. Godt landsmøte!
lørdag 24. oktober 2009
Landsmøteblogging
Utdanningsforbundet er i ferd med å heve sin status som digital organisasjon! I løpet av den siste uka er det lagt til en ny funksjonalitet på www.udf.no. Nå kan jeg og andre dele artikler fra nettsidene våre, også fylkeslagets, på Facebook, Twitter og andre sosiale medier. (Ikke for tidlig, vil nok noen si!)
Det er også laget et offensivt og moderne informasjons- og kommunikasjonsopplegg for landsmøtet med Live streaming - landsmøtet direkte på nett- og bruk av sosiale medier som blogg, Twitter, Flickr og You Tube.
Og det er her jeg kommer inn. Jeg er utfordret til å være en av de "offisielle" bloggerne på landsmøtet. Under tvil har jeg akseptert. Ikke først og fremst pga prestasjonsangsten ved å skrive for en potensiell stor leserkrets - selv om angsten absolutt er der! - men fordi blogg som sjanger etter min mening er kjennetegnet ved å være uavhengig og personlig, mye beslektet med en dagbok som skal tåle offentlighetens lys. Meningene som blir ytret, står for min egen regning. Dette må være det styrende prinsippet for landsmøtebloggingen også.
Som nyvalgt fylkesleder i Buskerud, bestemte jeg meg tidlig for at jeg skulle begynne å blogge. Lenke til min blogg Jeg blogger fordi jeg vil dele meninger om små og store spørsmål fortrinnsvis innenfor utdannings- og fagforeningspolitikk, fortelle om hva jeg driver med og tror på, gi et innblikk i hverdagen som tillitsvalgt og ikke minst skape debatt og få tilbakemeldinger fra medlemmer og andre.
Jeg er derfor en relativ fersk blogger som fortsatt prøver ut mediet. Det mest krevende er å holde seg innenfor sjangeren samtidig som jeg må ytre meg med en viss grad av ansvarlighet uten at noe av friskheten og det personlige blir borte. Men det finnes flere politikerblogggere som klarer nettopp det. Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell er to eksempler.
På landsmøtet er jeg også delegasjonsleder for Buskerud, noe som virkelig aktualiserer problemstillingen over. Bloggen skal jo ikke være en alternativ talestol! Det gjelder å ha tunga rett i munnen.
Her nærmer vi oss forresten en veldig spennende side ved framveksten av sosiale medier. Har blitt tipset om en bok hvor dette problematiseres: Throwing Sheep in the Boardroom av Fraser& Dutta. Den handler om hvordan sosiale medier truer og endrer hierarkiske strukturer i samfunnet.Og dette skjer fort! De sammenlikner visstnok Web 2.0-revolusjonen med Gutenberg og konsevensene trykkekunsten fikk på lang sikt (reformasjon, industriell revolusjon, demokratisering osv.)
Vel, landsmøteblogging er først og fremst mitt bidrag til å gjøre Utdanningsforbundet mer digitalt potent!
Det er også laget et offensivt og moderne informasjons- og kommunikasjonsopplegg for landsmøtet med Live streaming - landsmøtet direkte på nett- og bruk av sosiale medier som blogg, Twitter, Flickr og You Tube.
Og det er her jeg kommer inn. Jeg er utfordret til å være en av de "offisielle" bloggerne på landsmøtet. Under tvil har jeg akseptert. Ikke først og fremst pga prestasjonsangsten ved å skrive for en potensiell stor leserkrets - selv om angsten absolutt er der! - men fordi blogg som sjanger etter min mening er kjennetegnet ved å være uavhengig og personlig, mye beslektet med en dagbok som skal tåle offentlighetens lys. Meningene som blir ytret, står for min egen regning. Dette må være det styrende prinsippet for landsmøtebloggingen også.
Som nyvalgt fylkesleder i Buskerud, bestemte jeg meg tidlig for at jeg skulle begynne å blogge. Lenke til min blogg Jeg blogger fordi jeg vil dele meninger om små og store spørsmål fortrinnsvis innenfor utdannings- og fagforeningspolitikk, fortelle om hva jeg driver med og tror på, gi et innblikk i hverdagen som tillitsvalgt og ikke minst skape debatt og få tilbakemeldinger fra medlemmer og andre.
Jeg er derfor en relativ fersk blogger som fortsatt prøver ut mediet. Det mest krevende er å holde seg innenfor sjangeren samtidig som jeg må ytre meg med en viss grad av ansvarlighet uten at noe av friskheten og det personlige blir borte. Men det finnes flere politikerblogggere som klarer nettopp det. Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell er to eksempler.
På landsmøtet er jeg også delegasjonsleder for Buskerud, noe som virkelig aktualiserer problemstillingen over. Bloggen skal jo ikke være en alternativ talestol! Det gjelder å ha tunga rett i munnen.
Her nærmer vi oss forresten en veldig spennende side ved framveksten av sosiale medier. Har blitt tipset om en bok hvor dette problematiseres: Throwing Sheep in the Boardroom av Fraser& Dutta. Den handler om hvordan sosiale medier truer og endrer hierarkiske strukturer i samfunnet.Og dette skjer fort! De sammenlikner visstnok Web 2.0-revolusjonen med Gutenberg og konsevensene trykkekunsten fikk på lang sikt (reformasjon, industriell revolusjon, demokratisering osv.)
Vel, landsmøteblogging er først og fremst mitt bidrag til å gjøre Utdanningsforbundet mer digitalt potent!
søndag 18. oktober 2009
Forbundsuker
I år har Utdanningsforbundet prøvd noe nytt. Som en oppstart til landsmøte, oppfordres tillitvalgte på sentralt-, fylkes- og lokallagsnivå til å skape lokale arenaer hvor tillitsvalgte og medlemmer møtes og diskuterer aktuelle politiske saker. Aktiviteten skulle fortrinnsvis skje i uke 41 og 42 og går under betegnelsen forbundsuker. Formålet med forbundsukene er å øke engasjementet og demokratiet i organisasjonen. Ideen kommer visstnok fra Fagforbundet som har en innarbeidet tradisjon for at tillitsvalgte reiser rundt på arbeidsplassene i forkant av LO-kongressen. En rundhåndet utdeling av diverse profileringsartikler sikrer både god medlemspleie og rekruttering av nye.
I Buskerud har vi i år prøvd ut dette i to lokallag. Vi bestemte oss for å følge et opplegg a la Fagforbundet. Kan de - så kan vi! Utstyrt med diverse profileringsmateriell, sjokolade, vafler og høy sjarmfaktor oppsøkte vi diverse arbeidsplasser i Nedre Eiker og Ringerike- både barnehager og skoler. Vi hadde selvsagt gjort avtale med styrer/rektor på forhånd. De har tatt oss imot på en veldig positiv måte- de aller fleste er jo også medlemmer.
Jeg har fått være med både i Ringerike og Nedre Eiker. Det har vært stas! Bare hyggelige medlemmer (hjelper kanskje med sjokolade og vafler?!) og mange fine samtaler- om enn ikke akkurat om landsmøtesakene. Det er nå helst de lokale forholdene som engasjerer mest- naturlig nok. Synes også det er helt rimelig at vi- når vi trenger oss på på denne måten- først og fremst er opptatt av deres agendaer.
Det var også veldig hyggelig å se hvor godt de tillitsvalgte fra lokallagene ble tatt imot. Og mange medlemmer benyttet anledningen til å si at de var fornøyd med innsatsen deres. Alt i alt tror jeg derfor dette var en vitamininnsprøyting for oss tillitsvalgte. Vårt engasjement blir i hvert fall stimulert av slike møter. For å sitere nestleder Steinar: "Det er ok å møte medlemmer uten en power point mellom oss også!"
I Buskerud har vi i år prøvd ut dette i to lokallag. Vi bestemte oss for å følge et opplegg a la Fagforbundet. Kan de - så kan vi! Utstyrt med diverse profileringsmateriell, sjokolade, vafler og høy sjarmfaktor oppsøkte vi diverse arbeidsplasser i Nedre Eiker og Ringerike- både barnehager og skoler. Vi hadde selvsagt gjort avtale med styrer/rektor på forhånd. De har tatt oss imot på en veldig positiv måte- de aller fleste er jo også medlemmer.
Jeg har fått være med både i Ringerike og Nedre Eiker. Det har vært stas! Bare hyggelige medlemmer (hjelper kanskje med sjokolade og vafler?!) og mange fine samtaler- om enn ikke akkurat om landsmøtesakene. Det er nå helst de lokale forholdene som engasjerer mest- naturlig nok. Synes også det er helt rimelig at vi- når vi trenger oss på på denne måten- først og fremst er opptatt av deres agendaer.
Det var også veldig hyggelig å se hvor godt de tillitsvalgte fra lokallagene ble tatt imot. Og mange medlemmer benyttet anledningen til å si at de var fornøyd med innsatsen deres. Alt i alt tror jeg derfor dette var en vitamininnsprøyting for oss tillitsvalgte. Vårt engasjement blir i hvert fall stimulert av slike møter. For å sitere nestleder Steinar: "Det er ok å møte medlemmer uten en power point mellom oss også!"
onsdag 23. september 2009
Tanker etter kurs
Har vært på kurs i lov- og avtaleverk for nye arbeidsplasstillitsvalgte. Dette er kurs som arbeidsgiver kan misunne oss. Et godt skoleringsopplegg som hyggelig nok får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Kursene er også rene vitamininnsprøytinger for oss arrangører med svært engasjerte og læringsmotiverte deltakere!
Nytteverdien som tillitsvalgt er stor, men som en av deltakerne sa: dette bør være en del av lærerutdanningen. I min egen lederutdanning var det i hvert fall tema. Kanskje ingen dum ide å legge inn en økt om rettigheter og plikter i lærerstudiet også? Og uansett burde vel arbeidsgiveren ta ansvar for å skolere i dette? Så vidt jeg vet skjer ikke det. Men det forutsetter selvsagt at arbeidsgiver er tilstrekkelig skolert, og det er vel heller ikke alltid tilfelle.
Våre ferske tillitsvalgte får derfor mange aha-opplevelser underveis i kurset, f eks knyttet til regler for overtidsgodtgjøring. Mange førskolelærere, lærere og skoleledere går glipp av inntekt fordi de enten ikke kjenner tariffbestemmelsene eller fordi de lar være å kreve sin rett. De vil jo ikke bli stemplet som vankelige eller kanskje til og med usolidariske med arbeidsplassens dårlige økonomi. Det siste er etter min mening verst. I Norge har vi solide tradisjoner for at arbeidslivet er regulert av lover og avtaler inngått av to parter.
Hvorfor er det da slik at mange opplever at det er vanskelig å få gjennomslag når det vises til disse avtalene?
Nytteverdien som tillitsvalgt er stor, men som en av deltakerne sa: dette bør være en del av lærerutdanningen. I min egen lederutdanning var det i hvert fall tema. Kanskje ingen dum ide å legge inn en økt om rettigheter og plikter i lærerstudiet også? Og uansett burde vel arbeidsgiveren ta ansvar for å skolere i dette? Så vidt jeg vet skjer ikke det. Men det forutsetter selvsagt at arbeidsgiver er tilstrekkelig skolert, og det er vel heller ikke alltid tilfelle.
Våre ferske tillitsvalgte får derfor mange aha-opplevelser underveis i kurset, f eks knyttet til regler for overtidsgodtgjøring. Mange førskolelærere, lærere og skoleledere går glipp av inntekt fordi de enten ikke kjenner tariffbestemmelsene eller fordi de lar være å kreve sin rett. De vil jo ikke bli stemplet som vankelige eller kanskje til og med usolidariske med arbeidsplassens dårlige økonomi. Det siste er etter min mening verst. I Norge har vi solide tradisjoner for at arbeidslivet er regulert av lover og avtaler inngått av to parter.
Hvorfor er det da slik at mange opplever at det er vanskelig å få gjennomslag når det vises til disse avtalene?
søndag 13. september 2009
Er det for mye gravalvor i skolen?
Hadde en interessant samtale i helgen. Ikke helt tilfeldig var jeg på biltur med en førskolelærer og en lærer på barnetrinnet, Litt tilfeldig - faktisk!- ble tv-serien "Lærerne" nevnt. "En tragisk serie", ifølge førskolelæreren."Hva?", sier vi andre. Serien når nye popularitetshøyder på seerrankingen og alle jeg ellers har snakket med mener den gir en godt og riktig bilde av utfordringene ved å være lærer.
Så var det heller ikke det førskolelæreren reagerte på. Nei, det var mangelen på humor - eller rettere mangelen på bruk av humor og lek som pedagogisk metode i møte med seksåringene. Med forbehold om at serien selvsagt klipper ut enkelte sekvenser og utelater andre, kan det være noe i dette? Kan det være at denne reaksjonen illustrerer en grunnleggende forskjell mellom pedagogisk praksis i barnehagen og skolen? Kanskje heller ikke tilfeldig at reaksjonen knytter seg til den aldersgruppa som barnehagen hadde ansvar for i en ikke altfor fjern fortid.
Vi er for tida veldig opptatte av å gjøre overgangen mellom skoleslagene mer sømløs, særlig overgang ungdomsskole og videregående skole. Bør vi også i større grad fokusere på bedre overganger mellom barnehagen og skolen og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet? Det kunne vel være et bra tema på medlemsmøter i Utdanningsforbundet?!
Så var det heller ikke det førskolelæreren reagerte på. Nei, det var mangelen på humor - eller rettere mangelen på bruk av humor og lek som pedagogisk metode i møte med seksåringene. Med forbehold om at serien selvsagt klipper ut enkelte sekvenser og utelater andre, kan det være noe i dette? Kan det være at denne reaksjonen illustrerer en grunnleggende forskjell mellom pedagogisk praksis i barnehagen og skolen? Kanskje heller ikke tilfeldig at reaksjonen knytter seg til den aldersgruppa som barnehagen hadde ansvar for i en ikke altfor fjern fortid.
Vi er for tida veldig opptatte av å gjøre overgangen mellom skoleslagene mer sømløs, særlig overgang ungdomsskole og videregående skole. Bør vi også i større grad fokusere på bedre overganger mellom barnehagen og skolen og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet? Det kunne vel være et bra tema på medlemsmøter i Utdanningsforbundet?!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
