Har vært på kurs i lov- og avtaleverk for nye arbeidsplasstillitsvalgte. Dette er kurs som arbeidsgiver kan misunne oss. Et godt skoleringsopplegg som hyggelig nok får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Kursene er også rene vitamininnsprøytinger for oss arrangører med svært engasjerte og læringsmotiverte deltakere!
Nytteverdien som tillitsvalgt er stor, men som en av deltakerne sa: dette bør være en del av lærerutdanningen. I min egen lederutdanning var det i hvert fall tema. Kanskje ingen dum ide å legge inn en økt om rettigheter og plikter i lærerstudiet også? Og uansett burde vel arbeidsgiveren ta ansvar for å skolere i dette? Så vidt jeg vet skjer ikke det. Men det forutsetter selvsagt at arbeidsgiver er tilstrekkelig skolert, og det er vel heller ikke alltid tilfelle.
Våre ferske tillitsvalgte får derfor mange aha-opplevelser underveis i kurset, f eks knyttet til regler for overtidsgodtgjøring. Mange førskolelærere, lærere og skoleledere går glipp av inntekt fordi de enten ikke kjenner tariffbestemmelsene eller fordi de lar være å kreve sin rett. De vil jo ikke bli stemplet som vankelige eller kanskje til og med usolidariske med arbeidsplassens dårlige økonomi. Det siste er etter min mening verst. I Norge har vi solide tradisjoner for at arbeidslivet er regulert av lover og avtaler inngått av to parter.
Hvorfor er det da slik at mange opplever at det er vanskelig å få gjennomslag når det vises til disse avtalene?
onsdag 23. september 2009
søndag 13. september 2009
Er det for mye gravalvor i skolen?
Hadde en interessant samtale i helgen. Ikke helt tilfeldig var jeg på biltur med en førskolelærer og en lærer på barnetrinnet, Litt tilfeldig - faktisk!- ble tv-serien "Lærerne" nevnt. "En tragisk serie", ifølge førskolelæreren."Hva?", sier vi andre. Serien når nye popularitetshøyder på seerrankingen og alle jeg ellers har snakket med mener den gir en godt og riktig bilde av utfordringene ved å være lærer.
Så var det heller ikke det førskolelæreren reagerte på. Nei, det var mangelen på humor - eller rettere mangelen på bruk av humor og lek som pedagogisk metode i møte med seksåringene. Med forbehold om at serien selvsagt klipper ut enkelte sekvenser og utelater andre, kan det være noe i dette? Kan det være at denne reaksjonen illustrerer en grunnleggende forskjell mellom pedagogisk praksis i barnehagen og skolen? Kanskje heller ikke tilfeldig at reaksjonen knytter seg til den aldersgruppa som barnehagen hadde ansvar for i en ikke altfor fjern fortid.
Vi er for tida veldig opptatte av å gjøre overgangen mellom skoleslagene mer sømløs, særlig overgang ungdomsskole og videregående skole. Bør vi også i større grad fokusere på bedre overganger mellom barnehagen og skolen og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet? Det kunne vel være et bra tema på medlemsmøter i Utdanningsforbundet?!
Så var det heller ikke det førskolelæreren reagerte på. Nei, det var mangelen på humor - eller rettere mangelen på bruk av humor og lek som pedagogisk metode i møte med seksåringene. Med forbehold om at serien selvsagt klipper ut enkelte sekvenser og utelater andre, kan det være noe i dette? Kan det være at denne reaksjonen illustrerer en grunnleggende forskjell mellom pedagogisk praksis i barnehagen og skolen? Kanskje heller ikke tilfeldig at reaksjonen knytter seg til den aldersgruppa som barnehagen hadde ansvar for i en ikke altfor fjern fortid.
Vi er for tida veldig opptatte av å gjøre overgangen mellom skoleslagene mer sømløs, særlig overgang ungdomsskole og videregående skole. Bør vi også i større grad fokusere på bedre overganger mellom barnehagen og skolen og mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet? Det kunne vel være et bra tema på medlemsmøter i Utdanningsforbundet?!
torsdag 10. september 2009
Hei alle norsklærere!
Solhjell inviterer norsklærere til å si noe om faget og tidsbruk på bloggen til Landslaget for norskundervisning. Les Solhjells innlegg her. Jeg oppfordrer alle - både nåværende og tidligere norsklærere -til å benytte muligheten til å dele erfaringer og tanker med "toppsjefen"!
tirsdag 8. september 2009
Lærerportretter
Egil Børre Johnsen har skrevet bok om lærerskikkelser i litteraturen fra Dickens til Solstad. Referanse til boka her I grunnen en spennende ide. Kanskje en tilvekst i Utdanningsforbundets utvalg av gaveartikler?
Til Aftenposten sier forfatteren at lærerstudenter vil lære mer av denne boka enn en forelesning om hvem læreren er. Jeg skal ikke argumentere mot det. Tror jo generelt skjønnlitteratur kan gi mye kunnskap om hva det vil si å være menneske, rett og slett. Bør i hvert fall kunne fungere godt som grunnlag for refleksjon.
Som fersk lærer tok jeg selv i bruk litterære forbilder - eller snarere det motsatte - i de innledende rundene med elevene. Intet mindre enn Solstads Elias Rukla, lektor på Fagerborg videregående skole, som endte opp med nervøst sammenbrudd etter lang tids frustrasjon over både kolleger og elever. Leste høyt fra kapitlet der Rukla filosoferte over norske 18-åringers manglende forutsetninger for å ta inn over seg den dype innsikten i Ibsens tekster. Tanken var å skape refleksjon rundt Ibsens relevans som innledning til arbeid med en Ibsentekst. Men sant og si gjorde jeg vel samme erfaringer som Solstads (anti)helt. 18-åringene var lite mottakelige for denne typen refleksjon. Da funka det bedre at norsklæreren gjorde noen ganske hjelpeløse forsøk på å ta i bruk nye metoder som f eks "lærer i rolle". Vi sender en takk til Tove Ilsaas! Klikk deg inn på Tove Ilsaas hjemmside her.
Til Aftenposten sier forfatteren at lærerstudenter vil lære mer av denne boka enn en forelesning om hvem læreren er. Jeg skal ikke argumentere mot det. Tror jo generelt skjønnlitteratur kan gi mye kunnskap om hva det vil si å være menneske, rett og slett. Bør i hvert fall kunne fungere godt som grunnlag for refleksjon.
Som fersk lærer tok jeg selv i bruk litterære forbilder - eller snarere det motsatte - i de innledende rundene med elevene. Intet mindre enn Solstads Elias Rukla, lektor på Fagerborg videregående skole, som endte opp med nervøst sammenbrudd etter lang tids frustrasjon over både kolleger og elever. Leste høyt fra kapitlet der Rukla filosoferte over norske 18-åringers manglende forutsetninger for å ta inn over seg den dype innsikten i Ibsens tekster. Tanken var å skape refleksjon rundt Ibsens relevans som innledning til arbeid med en Ibsentekst. Men sant og si gjorde jeg vel samme erfaringer som Solstads (anti)helt. 18-åringene var lite mottakelige for denne typen refleksjon. Da funka det bedre at norsklæreren gjorde noen ganske hjelpeløse forsøk på å ta i bruk nye metoder som f eks "lærer i rolle". Vi sender en takk til Tove Ilsaas! Klikk deg inn på Tove Ilsaas hjemmside her.
onsdag 2. september 2009
Hvis du skal fortsette på denne måten, kan du forlate klasserommet!
Skal læreren ha mulighet til å bortvise elever fra klasserom og verksted i inntil en dag? Ja, sier Bård Vegar og foreslår endring av opplæringsloven. . For mange er det kanskje overraskende at dette ikke allerede er lov. Som statssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte til NRK: dette er egentlig en lovtilpasning til praksis.
Forhistorien er som følger: elevorganisasjonen klaget på praksis ved Gausdal vgs der elever som kom for seint til timen eller manglet lærebøker ble vist til biblioteket. Utdanningsdirektoratet slo fast et det ikke er hjemmel i opplæringsloven for en slik praksis. Bare rektor har rett til å bortvise elever fra undervising.
Det er bred enighet både blant politikere og fagfolk at lærerautoriteten bør styrkes. Internasjonale (Pisa) og nasjonale (elevundersøkelsen) undersøkelser viser at det er mye uro i skolen. Jeg opplever også at lærerne selv er opptatt av å styrke kompetansen sin rundt relasjoner til eleven, lærer som leder osv., ofte samlet i begrepet klasseledelse. Kompislæreren er defintivt ute, men få vil framstå som stivbeinte og autoritære - for å ta ytterpunktene.
Thomas Nordahl treffer mange hjemme når han snakker varmt om elev-lærer relasjonens betydning for elevens læring. Han framholder den autoritative lærer som idealet. Læreren som forener empati og omsorg (varme) for eleven med tydelig grensesetting (kontroll).
I andre sammenhenger snakker han om at læreren må ha et størst mulig utvalg av handlingsalternativer.
Jeg mener begge innfallsvinklene støtter opp under forslaget fra Solhjell. For læreren vil det være ett handlingsalternativ blant mange.
Forhistorien er som følger: elevorganisasjonen klaget på praksis ved Gausdal vgs der elever som kom for seint til timen eller manglet lærebøker ble vist til biblioteket. Utdanningsdirektoratet slo fast et det ikke er hjemmel i opplæringsloven for en slik praksis. Bare rektor har rett til å bortvise elever fra undervising.
Det er bred enighet både blant politikere og fagfolk at lærerautoriteten bør styrkes. Internasjonale (Pisa) og nasjonale (elevundersøkelsen) undersøkelser viser at det er mye uro i skolen. Jeg opplever også at lærerne selv er opptatt av å styrke kompetansen sin rundt relasjoner til eleven, lærer som leder osv., ofte samlet i begrepet klasseledelse. Kompislæreren er defintivt ute, men få vil framstå som stivbeinte og autoritære - for å ta ytterpunktene.
Thomas Nordahl treffer mange hjemme når han snakker varmt om elev-lærer relasjonens betydning for elevens læring. Han framholder den autoritative lærer som idealet. Læreren som forener empati og omsorg (varme) for eleven med tydelig grensesetting (kontroll).
I andre sammenhenger snakker han om at læreren må ha et størst mulig utvalg av handlingsalternativer.
Jeg mener begge innfallsvinklene støtter opp under forslaget fra Solhjell. For læreren vil det være ett handlingsalternativ blant mange.
lørdag 29. august 2009
Lærerne blir kjendiser!
Læreren er i vinden for tida. Klasserommet er NRKs nye reality-arena i serien Lærerne. På fylkeskontoret har vi derfor gledet oss over å kunne møtes ved morgenkaffen å snakke om tv-og kjendisstoff med mening for en gang skyld. Så langt ser det ut til at serien er realistisk, den viser bredden av utfordringene i skolen og den viser kompetente lærere som håndterer dem godt. Det er bra! Jeg håper også den får dokumentert en gang for alle at en time i klasserommet ikke er det samme som en time på kontoret. Jeg har erfaring med begge deler og vet hvor mye en time på scenen krever av meg!
Mye tyder også på at det er "førstereisgutten" som får mest oppmerksomhet. Den nyutdannede som full av pågangsmot og sikkert en stor dose idealisme, opplever praksissjokket i møte med en krevende klasse og krevende fag. Det blir spennende å følge hans utvikling. Blir han nok en nyutdannet lærer som får nok etter kort tid? Jeg håper ikke det.
Allerede etter første episode kan vi reise mange problemstillinger: Er verktøykassa vi har med fra utdanninga innholdsrik nok? Mye tyder på at den ikke er det, jf debatt rundt lærerutdanninga. Samtidig er det også godt å se at erfaring gjør mester, jf de andre lærerne. Mange av oss har opplevd at det er de nye lærerne som får de største utfordringene, f eks krevende elevgrupper, fag, ugunstig timeplan osv. Stemmer dette med andres erfaringer? Er det i så fall en praksis som bør endres? Hva skal da til for å endre den?
Mye tyder også på at det er "førstereisgutten" som får mest oppmerksomhet. Den nyutdannede som full av pågangsmot og sikkert en stor dose idealisme, opplever praksissjokket i møte med en krevende klasse og krevende fag. Det blir spennende å følge hans utvikling. Blir han nok en nyutdannet lærer som får nok etter kort tid? Jeg håper ikke det.
Allerede etter første episode kan vi reise mange problemstillinger: Er verktøykassa vi har med fra utdanninga innholdsrik nok? Mye tyder på at den ikke er det, jf debatt rundt lærerutdanninga. Samtidig er det også godt å se at erfaring gjør mester, jf de andre lærerne. Mange av oss har opplevd at det er de nye lærerne som får de største utfordringene, f eks krevende elevgrupper, fag, ugunstig timeplan osv. Stemmer dette med andres erfaringer? Er det i så fall en praksis som bør endres? Hva skal da til for å endre den?
torsdag 27. august 2009
Pedagogene tar ansvar- hva med politikerne?
I disse dager begynner rundt 3000 førsteklassinger i Buskerud på det som for de fleste blir et 13-årig skoleløp. Både barna og foreldrene ser trolig dette i møte med spente følelser og forventninger. Foreldrene forventer særlig at barna skal føle seg trygge på skolen, at de tas på alvor og blir sett og hørt. De fleste har med seg gode erfaringer fra barnehagen. Vi vet at med god pedagogisk kompetanse, har barnehagen stor betydning for barnas senere læringsutbytte i skolen. Hva venter dem på skolen?
Norsk skole har mange positive kjennetegn. Vi har en fellesskole med høy grad av likeverdig tilbud til alle elever uansett hvor de bor og uavhengig av foreldres inntekt og sosiale status. Elevene trives veldig godt, særlig sosialt, og lærerne trives også svært godt sammen med elevene. Foreldrene kan altså i stor grad senke skuldrene. Norsk skole er preget av trygghet, respekt for eleven og gode sosiale relasjoner. Hovedutfordringen er å videreutvikle læringsmiljøer der hver elev opplever god læring. Våre medlemmer i skolen og andre utdanningsansvarlige virksomheter tar utfordringen på alvor.
Vi kan love elever og foreldre at vi skal:
1) ha faglige forventinger til alle elever basert på deres forutsetninger
2) bidra til trygge og utviklende læringsmiljøer for alle elever
3) gi gode tilbakemeldingar på det elevene gjør med vekt på at de skal oppleve mestring
4) ha et godt samarbeid med foreldre og foresatte
5) ha strenge krav til egen faglig og pedagogisk kompetanse
Profesjonen tar mye ansvar for å utvikle kvalitet på disse områdene. Da må politikerne bidra med gode rammebetingelser som best sikres ved å lovfeste entydige nasjonale standarder.
Vi har disse forventningene til politikerne og den framtidige regjeringserklæringen:
1) Minst 50% av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere, jf betydningen av tidlig innsats. I dag er andelen ca 32%. I Buskerud øker antall dispensasjoner fra kravet om pedagogisk leder/styrer hvert år. Det er altså langt til mål.
2) Innføring av nasjonale standarder for bemanning, gruppestørrelse og areal i barnehagen
3) Lovfesting av entydige nasjonale standarder for lærertetthet og klasse/gruppestørrelse i skolen. I videregående opplæring tilpasses gruppestørrelsen de ulike utdanningsprogrammene.
4) Lovfesting av at det skal være to lærere i fag der det er bevilget penger til forsterket opplæring, dvs norsk og matematikk, hvis klassen/gruppa har mer enn 18 elever på 1.- 4.trinn. Erfaringene i Buskerud viser at mange kommuner bruker overførte midler til økt lærertetthet i småskoletrinnet til å redusere underskuddet i stedet. Øremerking sikrer at pengene blir brukt til det de er ment for.
5) Styrke kompetansen til pedagogene i barnehagen og skolen ved å innføre et permanent system for etter- og videreutdanning for førskolelærere og utvide det permanente systemet for videreutdanning for lærere til å inkludere etterutdanning.
På vegne av våre 6500 medlemmer som skal ta et valg i høst: Vi trenger konkrete og etterprøvbare valgløfter! Tar dere utfordringen, politikere?
Norsk skole har mange positive kjennetegn. Vi har en fellesskole med høy grad av likeverdig tilbud til alle elever uansett hvor de bor og uavhengig av foreldres inntekt og sosiale status. Elevene trives veldig godt, særlig sosialt, og lærerne trives også svært godt sammen med elevene. Foreldrene kan altså i stor grad senke skuldrene. Norsk skole er preget av trygghet, respekt for eleven og gode sosiale relasjoner. Hovedutfordringen er å videreutvikle læringsmiljøer der hver elev opplever god læring. Våre medlemmer i skolen og andre utdanningsansvarlige virksomheter tar utfordringen på alvor.
Vi kan love elever og foreldre at vi skal:
1) ha faglige forventinger til alle elever basert på deres forutsetninger
2) bidra til trygge og utviklende læringsmiljøer for alle elever
3) gi gode tilbakemeldingar på det elevene gjør med vekt på at de skal oppleve mestring
4) ha et godt samarbeid med foreldre og foresatte
5) ha strenge krav til egen faglig og pedagogisk kompetanse
Profesjonen tar mye ansvar for å utvikle kvalitet på disse områdene. Da må politikerne bidra med gode rammebetingelser som best sikres ved å lovfeste entydige nasjonale standarder.
Vi har disse forventningene til politikerne og den framtidige regjeringserklæringen:
1) Minst 50% av de ansatte i barnehagen skal være førskolelærere, jf betydningen av tidlig innsats. I dag er andelen ca 32%. I Buskerud øker antall dispensasjoner fra kravet om pedagogisk leder/styrer hvert år. Det er altså langt til mål.
2) Innføring av nasjonale standarder for bemanning, gruppestørrelse og areal i barnehagen
3) Lovfesting av entydige nasjonale standarder for lærertetthet og klasse/gruppestørrelse i skolen. I videregående opplæring tilpasses gruppestørrelsen de ulike utdanningsprogrammene.
4) Lovfesting av at det skal være to lærere i fag der det er bevilget penger til forsterket opplæring, dvs norsk og matematikk, hvis klassen/gruppa har mer enn 18 elever på 1.- 4.trinn. Erfaringene i Buskerud viser at mange kommuner bruker overførte midler til økt lærertetthet i småskoletrinnet til å redusere underskuddet i stedet. Øremerking sikrer at pengene blir brukt til det de er ment for.
5) Styrke kompetansen til pedagogene i barnehagen og skolen ved å innføre et permanent system for etter- og videreutdanning for førskolelærere og utvide det permanente systemet for videreutdanning for lærere til å inkludere etterutdanning.
På vegne av våre 6500 medlemmer som skal ta et valg i høst: Vi trenger konkrete og etterprøvbare valgløfter! Tar dere utfordringen, politikere?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
