Egil Børre Johnsen har skrevet bok om lærerskikkelser i litteraturen fra Dickens til Solstad. Referanse til boka her I grunnen en spennende ide. Kanskje en tilvekst i Utdanningsforbundets utvalg av gaveartikler?
Til Aftenposten sier forfatteren at lærerstudenter vil lære mer av denne boka enn en forelesning om hvem læreren er. Jeg skal ikke argumentere mot det. Tror jo generelt skjønnlitteratur kan gi mye kunnskap om hva det vil si å være menneske, rett og slett. Bør i hvert fall kunne fungere godt som grunnlag for refleksjon.
Som fersk lærer tok jeg selv i bruk litterære forbilder - eller snarere det motsatte - i de innledende rundene med elevene. Intet mindre enn Solstads Elias Rukla, lektor på Fagerborg videregående skole, som endte opp med nervøst sammenbrudd etter lang tids frustrasjon over både kolleger og elever. Leste høyt fra kapitlet der Rukla filosoferte over norske 18-åringers manglende forutsetninger for å ta inn over seg den dype innsikten i Ibsens tekster. Tanken var å skape refleksjon rundt Ibsens relevans som innledning til arbeid med en Ibsentekst. Men sant og si gjorde jeg vel samme erfaringer som Solstads (anti)helt. 18-åringene var lite mottakelige for denne typen refleksjon. Da funka det bedre at norsklæreren gjorde noen ganske hjelpeløse forsøk på å ta i bruk nye metoder som f eks "lærer i rolle". Vi sender en takk til Tove Ilsaas! Klikk deg inn på Tove Ilsaas hjemmside her.
Viser innlegg med etiketten Lærerrollen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lærerrollen. Vis alle innlegg
tirsdag 8. september 2009
onsdag 2. september 2009
Hvis du skal fortsette på denne måten, kan du forlate klasserommet!
Skal læreren ha mulighet til å bortvise elever fra klasserom og verksted i inntil en dag? Ja, sier Bård Vegar og foreslår endring av opplæringsloven. . For mange er det kanskje overraskende at dette ikke allerede er lov. Som statssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte til NRK: dette er egentlig en lovtilpasning til praksis.
Forhistorien er som følger: elevorganisasjonen klaget på praksis ved Gausdal vgs der elever som kom for seint til timen eller manglet lærebøker ble vist til biblioteket. Utdanningsdirektoratet slo fast et det ikke er hjemmel i opplæringsloven for en slik praksis. Bare rektor har rett til å bortvise elever fra undervising.
Det er bred enighet både blant politikere og fagfolk at lærerautoriteten bør styrkes. Internasjonale (Pisa) og nasjonale (elevundersøkelsen) undersøkelser viser at det er mye uro i skolen. Jeg opplever også at lærerne selv er opptatt av å styrke kompetansen sin rundt relasjoner til eleven, lærer som leder osv., ofte samlet i begrepet klasseledelse. Kompislæreren er defintivt ute, men få vil framstå som stivbeinte og autoritære - for å ta ytterpunktene.
Thomas Nordahl treffer mange hjemme når han snakker varmt om elev-lærer relasjonens betydning for elevens læring. Han framholder den autoritative lærer som idealet. Læreren som forener empati og omsorg (varme) for eleven med tydelig grensesetting (kontroll).
I andre sammenhenger snakker han om at læreren må ha et størst mulig utvalg av handlingsalternativer.
Jeg mener begge innfallsvinklene støtter opp under forslaget fra Solhjell. For læreren vil det være ett handlingsalternativ blant mange.
Forhistorien er som følger: elevorganisasjonen klaget på praksis ved Gausdal vgs der elever som kom for seint til timen eller manglet lærebøker ble vist til biblioteket. Utdanningsdirektoratet slo fast et det ikke er hjemmel i opplæringsloven for en slik praksis. Bare rektor har rett til å bortvise elever fra undervising.
Det er bred enighet både blant politikere og fagfolk at lærerautoriteten bør styrkes. Internasjonale (Pisa) og nasjonale (elevundersøkelsen) undersøkelser viser at det er mye uro i skolen. Jeg opplever også at lærerne selv er opptatt av å styrke kompetansen sin rundt relasjoner til eleven, lærer som leder osv., ofte samlet i begrepet klasseledelse. Kompislæreren er defintivt ute, men få vil framstå som stivbeinte og autoritære - for å ta ytterpunktene.
Thomas Nordahl treffer mange hjemme når han snakker varmt om elev-lærer relasjonens betydning for elevens læring. Han framholder den autoritative lærer som idealet. Læreren som forener empati og omsorg (varme) for eleven med tydelig grensesetting (kontroll).
I andre sammenhenger snakker han om at læreren må ha et størst mulig utvalg av handlingsalternativer.
Jeg mener begge innfallsvinklene støtter opp under forslaget fra Solhjell. For læreren vil det være ett handlingsalternativ blant mange.
lørdag 29. august 2009
Lærerne blir kjendiser!
Læreren er i vinden for tida. Klasserommet er NRKs nye reality-arena i serien Lærerne. På fylkeskontoret har vi derfor gledet oss over å kunne møtes ved morgenkaffen å snakke om tv-og kjendisstoff med mening for en gang skyld. Så langt ser det ut til at serien er realistisk, den viser bredden av utfordringene i skolen og den viser kompetente lærere som håndterer dem godt. Det er bra! Jeg håper også den får dokumentert en gang for alle at en time i klasserommet ikke er det samme som en time på kontoret. Jeg har erfaring med begge deler og vet hvor mye en time på scenen krever av meg!
Mye tyder også på at det er "førstereisgutten" som får mest oppmerksomhet. Den nyutdannede som full av pågangsmot og sikkert en stor dose idealisme, opplever praksissjokket i møte med en krevende klasse og krevende fag. Det blir spennende å følge hans utvikling. Blir han nok en nyutdannet lærer som får nok etter kort tid? Jeg håper ikke det.
Allerede etter første episode kan vi reise mange problemstillinger: Er verktøykassa vi har med fra utdanninga innholdsrik nok? Mye tyder på at den ikke er det, jf debatt rundt lærerutdanninga. Samtidig er det også godt å se at erfaring gjør mester, jf de andre lærerne. Mange av oss har opplevd at det er de nye lærerne som får de største utfordringene, f eks krevende elevgrupper, fag, ugunstig timeplan osv. Stemmer dette med andres erfaringer? Er det i så fall en praksis som bør endres? Hva skal da til for å endre den?
Mye tyder også på at det er "førstereisgutten" som får mest oppmerksomhet. Den nyutdannede som full av pågangsmot og sikkert en stor dose idealisme, opplever praksissjokket i møte med en krevende klasse og krevende fag. Det blir spennende å følge hans utvikling. Blir han nok en nyutdannet lærer som får nok etter kort tid? Jeg håper ikke det.
Allerede etter første episode kan vi reise mange problemstillinger: Er verktøykassa vi har med fra utdanninga innholdsrik nok? Mye tyder på at den ikke er det, jf debatt rundt lærerutdanninga. Samtidig er det også godt å se at erfaring gjør mester, jf de andre lærerne. Mange av oss har opplevd at det er de nye lærerne som får de største utfordringene, f eks krevende elevgrupper, fag, ugunstig timeplan osv. Stemmer dette med andres erfaringer? Er det i så fall en praksis som bør endres? Hva skal da til for å endre den?
Abonner på:
Innlegg (Atom)