LO har som kjent gått kraftig ut mot Frp og kalt deres politikk en krigserklæring mot fagbevegelsen. Utdanningsforbundet og Unio har en mer forsiktig linje. Men i kritikken av Frp mht fagforeningsrettigheter bør Helga og Anders kunne finne seg vel til rette i samme båt som Roar. I en kronikk i Dagbladet 14.8.09. belyser historikeren Harald Berntsen flere sider ved Frps politikk som bør interessere alle fagorganiserte. Berntsen gjør et poeng av at Frp i sitt nyeste prinsipp- og handlingsprogram har prøvd ”å gjøre seg mer lekkert for landets lønnsarbeidere ved å slipe bort enkelte av sine mest åpenbare fagforeningsfiendtlige kanter.” Likevel mener Berntsen at det ikke skal mye pirking til før ”den gamle hoven stikker fram.”.
Ved å pirke i Frps syn på landsomfattende avtaler, begrensinger i streikeretten for visse grupper - Per Sandbergs kritikk av lærerstreiken forsommeren 2008 brukes som illustrasjon- samt følgende sitat fra partiet når det gjelder inntektspolitikk: Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne inntektsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet”, viser Berntsen oss hoven.
Vi har hørt om Adam Smith og markedets usynlige hånd. Her ser vi kanskje Sivs usynlige hånd?
